Økte avgifter spenner ben på karbonfangst
På avfallsforbrenningsanlegget til Østfold Energi i Rakkestad skal Carbon Centric installere karbonfangst. Når anlegget er på plass vil det fjerne 10.000 tonn C02 i året, som tilsvarer en tankbil C02 om dagen.
- Vi har møtt stor interesse fra norske forbrenningsanlegg som ønsker å gjøre noe med utslippene sine. Men vi er svært bekymret for de økte avgiftene i bransjen, sier Kenneth Juul, CCO i Carbon Centric.
I høst vedtok Stortinget en kraftig økning av CO2-avgiften for avfallsforbrenning. Økningen utgjør hele 150 prosent i 2023.
Har ikke tid til å vente
-Konsekvensene er dårligere lønnsomhet i bransjen og dårligere muligheter for å investere i karbonfangst. Avgiften kutter verken utslipp eller fremmer karbonfangst. Det er stikk i strid med regjeringens målsetting, sier Juul.
Han etterlyser insentiver for bransjen.
-Det er i dag avgiftsfritak for karbonfangst og lagring, men ikke for bruk. Problemet er at de kommersielle lagrene ikke er tilgjengelige før om flere år. Vi har ikke tid til å vente, sier Juul.
Carbon Centric, hvor Østfold Energi er største eier, spesialiserer seg på karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer.
I påvente av lagringsløsninger går innfanget CO2 til bruk i industrier som i dag kjøper CO2 fra fossile kilder (såkalt CCU).
Også Østfold Energi er bekymret for de økte avgiftene. Konsekvensene er at det blir mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de har fjernet avgiften.
- I Sverige har de fjernet avgiften fordi den ikke fungerer. Den gir ikke de som leverer avfallet noen insentiver for å levere mindre avfall eller sortere bedre. Vi vil også merke et "svenskesug" fordi de kan få avfallshåndteringen til en lavere pris i Sverige, sier Johnny Pedersen, varmesjef i Østfold Energi.
-Innretningen må endres umiddelbart slik at vi kan sikre videre drift og investeringer i karbonfangst, sier han.
Vil ha samme avgift for eksport av avfall
En av løsningene er å utvide avgiften til også gjelde restavfall som sendes ut av landet. Da vil norske forbrenningsanlegg konkurrere på like vilkår.
Det går fram av en ny utredning, som ble lagt fram av analyseselskapet Norwaste mandag.
I tillegg vil en slik omlegging av avgiften gi økte inntekter til statskassen, beregnet til i størrelsesorden 300 millioner kroner, viser rapporten.
-Med en enkel justering i innretningen av CO2-relaterte avgifter, vil man kunne se en stor satsning på karbonfangst i avfallsbransjen, mener Juul.
-Politikerne bør innføre en forbrenningsavgift på restavfall som eksporteres ut av landet, samtidig som de utvider fritaket for forbrenningsavgift til også gjelde for karbonfangst og bruk av CO2, ikke bare lagring. Da vil man både øke inntektene til staten og motivere til umiddelbare klimatiltak, sier han.
For mer informasjon, kontakt:
Therese Olavsrud, kommunikasjonssjef Østfold Energi
Tlf: 97657905
Epost: to@ostfoldenergi.no
Ida (24) er første kvinne i jobben
150 meter inn i fjellet er Ida Sjøthun i gang med dagens sjekkrunde i kraftstasjonen. Det durer og summer i kraftverket i Lærdal. Her er det enorme krefter i sving.
- Det beste med jobben er at ingen dager er like, sier 24-åringen.
Hun er etterlengtet i den mannsdominerte kraftbransjen. Kun hver femte arbeidstager i bransjen er en kvinne, ifølge 2021- tall fra SSB.
- Jeg tenker at alle mannsdominerte yrker har godt av å få inn litt kvinner. Det gjør noe med arbeidsmiljøet å blande det litt, sier Sjøthun.
Tar fagbrev i jobben
Det er bare tre år siden hun tok elektrikerfagbrevet og veien til kraftbransjen var ikke gitt. Før hun fikk jobben på Østfold Energis største kraftverk, var hun elektriker.
-Jeg jobbet i Caverion på sykehuset i Lærdal. Dette er noe helt annet. Nå lærer jeg masse om hvordan generatorer og turbiner er bygget opp, sier Sjøthun.
Hun hadde lyst til å ta fagbrev som energioperatør og få en jobb hvor hun kunne utvikle seg.
-Driftslederen min er flink til å sette meg ut på forskjellige typer jobber sånn at jeg kommer innom alt. Det tror jeg er den beste måten å gjøre det på, sier Sjøthun.
Ettersom Østfold Energi er en kjent bedrift i bygda, bestemte hun seg for å gripe muligheten da den bød seg.
- Jeg var jo litt nervøs da jeg skulle ned i stasjonene for første gang, langt nede i fjellet. Men nå har jeg vært mye i de forskjellige stasjonene og har blitt trygg på at det går bra, sier hun.
- Man kan ikke være redd for å ta i litt
Akkurat nå er hun med på alt det mekaniske for å lære mest mulig om vannkraften. Med 20 kollegaer på kraftverket er hun en av to kvinner, men eneste kvinne «i felten».
– Jeg tenker det er viktig å vise at kvinner jobber i mannsdominerte yrker kan får det til like godt som menn. Noe arbeid kan være litt tungt, så man kan ikke være redd for å ta i litt, sier Sjøthun.
Det at hun har flest kollegaer av det motsatte kjønn ser hun ikke på som et problem.
-Jeg har alltid bare jobbet med mannfolk og trives veldig godt med det. Menn er litt mer direkte enn fleste kvinner og jeg er ganske direkte selv, så man vet alltid hvor man har hverandre, sier Sjøthun.
På videregående var de bare fire jenter i klassen. Hun vet flere tenkte på å søke, men lot være siden elektrolinja ble sett på som «guttelinje».
-Mitt tips til andre jenter er å tørre å tenke litt utenfor boksen. Du må ikke studere det som vennegjengen din skal, om du egentlig har lyst å prøve noe annet. Jeg søkte på det jeg interesserte meg for og angrer ikke, sier Sjøthun.
Vil ansette flere kvinner
Selv om kvinneandelen går sakte opp i kraftbransjen er det stor forskjell i type stillinger. Ifølge tall fra SSB og Energi Norge er kvinneandelen for økonomiske fag, HR og administrasjon på 33 prosent. Mens blant energioperatørene er det kun tre prosent kvinner (tall fra 2020).
Østfold Energi jobber målrettet på alle nye stillinger for å få opp kvinneandelen. Med 53 medarbeidere er en av fire kvinner. På to år har andelen økt med tre prosentpoeng.
-Vi jobber med å bli enda bedre. Spesielt i fagområder og team med lite mangfold, sier Hege Håkonsen, direktør for HR og samfunn i Østfold Energi.
.
Hun sier det krever systematisk arbeid og vilje til å gå litt lenger for å finne de riktige kandidatene.
-Det handler om alt fra hvordan vi utformer stillingsannonsene, hva slags bakgrunn vi ser etter og vi må jobbe mye mer med «search». Man har ofte lett for å tenke tradisjonelt og ansette mennesker som er like en selv. Mangfold innebærer å se litt utenfor de vante boksene, sier Håkonsen.
Hun understreker at det er ekstra krevende å finne kvinner på operatørnivå på små steder.
-Da må vi tørre å tenke litt nytt og gi rom for eksempelvis å ta fagbrev gjennom jobben. Ida er et godt eksempel på at vi lykkes. Hun er både talentfull og viktig for miljøet i Lærdal. Hun har glidd rett inn, sier Håkonsen.
Nå er målet å få enda flere kvinner inn i bedriften.
– Vi har satt oss et ambisiøst mål på 35 prosent innen de neste fire-fem årene. Selv om mangfoldsbegrepet er bredere enn bare kjønn, må vi begynne et sted. Etter at vi begynte å sette dette høyere på agendaen, ser vi tydelige resultater i rekrutteringsprosessene vi har nå, sier Håkonsen.
Hvordan lykkes med å øke kvinneandelen?
Det er helt vesentlig å etablere forståelse for hvorfor mangfold er viktig. Både formål og målsetting må forankres, både i toppen og i hele organisasjonen.
Mål betyr ingenting uten konkrete tiltak. Å våge å sette ambisiøse mål, påvirker både tiltak og gjennomføringsevne. Vær også innstilt på å bruke mer tid og innsats for å nå målene.
Vil du ha mangfold, må du være villig til å ansette folk som er ulik deg selv. Vi skal være varsomme med å «båssette» mennesker i kategorier på kjønn. Dette gjelder selvsagt også etnisitet, seksuell orientering, funksjonshemming, osv.. Økt bevissthet, med åpenhet for ulikhet, er viktige suksesskriterier for å lykkes med mangfoldsarbeidet
- Vær bevisst på at bildebruk og språk kan være ekskluderende. Vi vet f.eks. at kvinner søker lettere på en stilling hvor de ser bilder av andre kvinner, mens menn søker uansett.
- Vær klar over at det er ulikheter i hva kvinner og menn ser etter i valg av arbeidsgiver. Dette ser vi etter i en arbeidsgiver: Sjekk forskjellene mellom kvinner og menn – E24
- Tenk gjennom hvordan kompetansekrav blir utformet. Vi vet at kvinner gjerne vurderer sitt eget potensial ut fra hva de kan mens menn i større grad søker på stillinger de mener de har potensial til å fylle.
Søk utenfor eget nettverk, gjerne i samarbeid med høyskoler, organisasjoner o.l. Oppfordre medarbeidere til å komme med tips.
Kvinner unnlater ofte å vise all kompetanse i jobbsøknaden. Mange kan ofte ha en forståelse om at noen kompetanseområder er en «selvfølge» og tar de ikke med.
Tenk litt «utenfor boksen»
Kan kompetansebehovet utvikles over tid hvor tilrettelegging for etterutdanning eller internopplæring kan være svaret?
.
Ha både en kvinne og mann til stede i intervjuene. Det er viktig for både representasjon og identifikasjon. Ubevisste holdninger påvirker oss mer enn vi er klar over.
- Å jobbe med mangfold innebærer at dette må synes på flere arenaer i selskapets kommunikasjonsprofil – ikke bare i stillingsannonsene. Hvordan kommer dette frem på hjemmesidene, SoMe og andre profileringskanaler?
- Delta i bransjenettverk og lær av andre selskap som har lykkes
Dramatisk kutt i utbytte til kommunene og mindre fornybar energi
- Jeg forventet en innstramming, men ikke på dette nivået. Når skatteskruen trekkes til så
voldsomt forverres bare situasjonen vi er i. Strømprisene vil ikke gå ned. Vi trenger mer
fornybar energi og ikke skatteskjerpelser som stopper utbygging, sier Oddmund Kroken,
administrerende direktør i Østfold Energi.
Dramatisk overføring av verdier
Regjeringens forslag innebærer innføring av grunnrenteskatt på vindkraft, en kraftig økning
av grunnrenteskatten på vannkraft og i tillegg en ny ekstraordinær avgift på vann- og
vindkraft.
Kroken er bekymret for hva økningen vil gjøre med økonomien til kommunene og fylket som
eier selskapet. For Østfold Energi kan endringen innebære en økning i skatt på om lag 400
millioner kroner for 2022.
-Dette betyr redusert utbytte til våre eiere på om lag 250 millioner kroner. Regjeringens
forslag betyr i praksis en dramatisk overføring av verdier fra fylke og kommune og til staten,
sier han.
Kroken frykter også at økt skattenivå vil medføre behov for nedskrivning av verdier på
produksjonsanlegg som vil redusere resultatet ytterligere.
Færre fornybarprosjekter
Allerede siden forslaget ble kjent 28. september er det varslet om at fornybarprosjekter for
om lag 30 milliarder kroner legges i skuffen. Østfold Energi har nylig startet utbyggingen av
et vannkraftprosjekt i elva Mørkedøla i Lærdal. Slike prosjekter vil det bli færre av ifølge
Kroken.
-Dette er dramatisk og er med på å holde strømprisene høye. Vi er beredt på å bidra noe
mer i den ekstreme kraftprissituasjonen vi er i, men disse skjerpelsene er for kraftige. Det er
mangel på fornybar energi som er problemet vi står i nå. Da kan man ikke skatte i hjel det
man vil ha mer av, sier han.
Store konsekvenser
Spesielt vannkraften treffes hardt av dagens forslag. Regjeringen estimerer at det vil
medføre en samlet marginalskatt på 90 prosent. Næringen frykter at flere
vannkraftprodusenter vil ende opp med en effektiv skattesats over 100 prosent.
-Skatteskjerpelsene rammer ikke bare Østfold Energi og investeringsevnen vår i mer fornybar
energi. Den rammer i stor grad også våre offentlige eiere. Den dramatiske skatteskjerpingen
går til staten, og ikke til kommunene og fylket. Konsekvensene for eierne våre er lavere
utbytte, sier Kroken
For mer informasjon, kontakt:
Therese Olavsrud
Kommunikasjonssjef
Tlf: 976 57 905
E-post: to@ostfoldenergi.no
Frøydis fyller Granskvartalet med overskuddsenergi
Gamle Granskvartalet i Sarpsborg sentrum er i ferd med å reise seg til noe helt nytt. Her utvikler nemlig Betongbygg et over 10.000 kvadratmeter stort prosjekt. K273 vil bestå av næringskontorer og 10 leiligheter – en urban oase midt i byen. Deler av de gamle fasadene i karakteristisk teglsteinsstil blir gjenbrukt, men utover det blir det meste nytt. Også energiløsningene.
Varme fra Borregaard
– Det er ikke noe poeng å bruke strøm til oppvarming om vi ikke må. Her har vi energi tilgjengelig som fjernvarme, sier prosjektutvikler Frøydis Oraug.
Betongbygg er en stor aktør i Sarpsborg og er tungt inne i byutviklingen. Ifølge Oraug er de opptatt av at byggene skal være bærekraftige. De har god erfaring med å bruke fjernvarme, som er basert på overskuddsenergi fra produksjonen til Borregaard.
—Det er jo fornuftig å bruke energi som allerede er i omløp. Med vannbåren varme på hele bygget, får vi stabil og god varme. Den er lett å regulere med radiatorer, bra for inneklimaet og varmesentralen tar ikke mye plass, sier Oraug.
Ny byutvikling
Store leietakere som DNB og Nav skal flytte inn utover våren 2023. Når alle byggene står klart, vil de kunne huse opp mot 400 arbeidstakere.
—Dette er en del av byutviklingen i Sarpsborg sentrum, med et skikkelig løft av Østre bydel. Det blir et kult kvartal å jobbe i, sier Oraug, som kan friste med kort vei til buss og butikker og en stor fin takterrasse.
De tilrettelegger for sykling til jobb med sykkelparkering, garderober og treningssenter i kjeller. I tillegg blir det en ny kantine i første etasje.
— Målet vårt er å skape noe nytt som binder bydelen sammen, og som gjør det hyggelig å komme på jobb, sier Oraug.
Begrenser behovet for strøm
— Nesten all aktivitet i samfunnet gir overskuddsvarme som kan gjenvinnes og gjenbrukes. Det er det vi kaller overskuddsenergi og det er den som er grunnlaget for fjernvarmen vår, sier Johnny Pedersen, fjernvarmesjef i Østfold Energi.
I Sarpsborg sentrum har bedrifter som Betongbygg tilgang til fjernvarme fra Østfold Energi – som utnytter gjenvunnet varme fra produksjonen til Borregaard. Et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier.
— Betongbygg er dermed med på å begrense behovet for strøm til oppvarming, slik at vi heller kan bruke den strømmen på andre ting. Som til lading av biler. Det er bra for samfunnet: Mindre kraftutbygging, lavere strømforbruk og mindre press på strømnettet, sier Pedersen.
I 2021 erstattet Borregaard 9,4 GWh fossil energi med overskuddsvarme fra produksjonen gjennom fjernvarmenettet i Sarpsborg. I år øker de leveransene av overskuddsvarme til fjernvarmenettet ytterligere.
– Energien vi bruker i våre produksjonsprosesser gjenvinnes flere ganger. Noe av energien har imidlertid for lav varme til at vi kan utnytte den selv. I stedet for å la denne gå til spille, samarbeider vi med Østfold Energi for å utnytte overskuddsvarmen, sier Tone Horvei Bredal, kommunikasjonsdirektør i Borregaard.
– Fjernvarme kommer flere aktører i Sarpsborg sentrum til gode, deriblant Betongbygg. Ettersom dette er fornybar energi som erstatter energi fra fossile energikilder, er dette et svært godt klimatiltak, sier hun.
Lurer du på om ditt bygg kan bruke fjernvarme? Ta kontakt
Velkommen til konferanse
Konferansen er fulltegnet. Har du spørsmål om din deltagelse, ta kontakt med oss her
Program
10.00 - 11.15
Åpning
Oddmund Kroken, adm. dir Østfold Energi
Har vi krafta vi trenger?
Stein Lier - Hansen, adm. dir Norsk Industri
Tilgangen på kraft står i veien for det grønne skiftet, mener Stein Lier- Hansen.
Han er kjent for å være tydelig når han entrer den samfunnspolitiske arenaen- en kompromissløs forsvarer av at Norge skal satse mer på industri.
Klima på bekostning av naturen?
Gina Gylver, leder Natur og Ungdom
På kort tid har Gina Gylver etablert seg som en viktig stemme i norsk miljødebatt. Gylver mener Norge trenger en ny naturforvaltning og at nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold.
Kraftkrise og tillitskrise - finnes det en løsning?
Olav Rommetveit, adm.dir i Zephyr
Rommetveit har stått i stormen når debatten rundt vindkraft på land blåste som verst. Han mener mer verdiskapning må komme kommunene og nærmiljøet til gode, og tar til orde for nye løsninger.
11.05: Pause
11.25 – 12.10
Ny grønn industri - hva skal til for å lykkes?
Martin Vatne, direktør strategi og forretningsutvikling, Østfold Energi
Østfold Energi satser på arealutvikling for ny grønn industri, med flere egnede tomter i fylket. Martin Vatne leder satsingen i selskapet og deler sine erfaringer som utvikler.
Hydrogen- hva nå?
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær Norsk Hydrogenforum
Hydrogen er en viktig energibærer når verden skal over fra fossile til fornybare løsninger. Hvor og når kommer hydrogenprosjektene i Norge? Ingebjørg Telnes Wilhelmsen er den som kan mest om nettopp dette.
Kan solkraft spille en rolle i Østfold?
Kristin Melsnes, adm. dir Solgrid
Solgrid åpnet sitt første bakkemonterte solkraftverk i Sverige i fjor. Nå er de klare for å bygge det første bakkemonterte solkraftverket i Norge. Kirstin Melsnes mener solkraft vil bli viktigere enn vi tror og at Østfold er spesielt godt egnet.
12:10: LUNSJ
13.00 – 14.00
Norske batterier på sagflis
Kirstin Skofteland, CCO Beyonder
Batteriproduksjon peker seg ut som en av de store satsingene i Norge. De mest optimistiske anslagene snakker om 30 000 arbeidsplasser innen 2030. Norske Beyonder utvikler egen teknologi for bærekraftige battericeller, basert på blant annet aktivt karbon fra norsk sagflis. I dette foredraget får du høre om Beyonder og deres markeder.
Resirkulering av batterier- lokal satsing med Europa som marked
Fredrik Andresen, daglig leder i Batteriretur og operatør for Hydrovolt
Batteriretur og Hydrovolt vil bidra til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi for elbilbatterier i Europa. Selskapet åpner nå Norges første anlegg for resirkulering av elbilbatterier i Fredrikstad. I dette foredraget hører du Fredrik Andresens budskap om hva som skal til for å lykkes.
Østfold som lokasjon for kraftkrevende industri
Atle Haga Program director, Statkraft Host Norway
Atle Haga leder Host Norway-teamet i Europas ledende fornybarprodusent, Statkraft. De jobber internasjonalt for å tiltrekke seg nye kraftintensive næringer til Norge, med fokus på hyperscale-datasentre. I dette foredraget forteller Haga om hvorfor Østfold er så godt egnet og om prosjektene de tar ut i verden.
14.00: Pause
14.15 – 15.00
Samtale/debatt
Hvordan få nok kraftproduksjon og hvordan få strømmen frem der den trengs?
Må vi nå planlegge all næringsutvikling med høye strømpriser og hva betyr det for oss her i Østfold?
I samtalen på scenen kommer:
- Mona Askmann, Norgesnett
- Stein Erik Lauvås, AP
- Ole Andre Myrvold, SP
- Lars Haltbrekken, SV
- Gjermund Løyning, NHO
Konferansen ledes av journalist og møteleder Ruth Astrid Sæter
Godt halvårsresultat og økt skatt
Østfold Energi hadde en omsetning på 922 millioner kroner i første halvår og fikk et resultat på 300 millioner kroner etter skatt. Samme periode i fjor var resultatet 102 millioner kroner. Samtidig bidrar selskapet med rekordhøye 426 millioner kroner i skatter og avgifter i første halvår 2022.
- Vi leverer gode resultater, men bakteppet er svært alvorlig. Energimarkedet er under et voldsomt press og etterspørselen er langt høyere enn tilbudet. Krigen i Ukraina og kutt i gassleveransene fra Russland har ført til svært høye kontinentale kraftpriser. Samtidig har lite nedbør og lave magasinfyllinger i Sør-Norge bidratt til de høye prisene. Vi er nå i en situasjon som er ekstraordinær og svært krevende for husholdningene og næringslivet, sier administrerende direktør Oddmund Kroken.
Østfold Energi utbetalte i april 190 millioner kroner i utbytte til kommunene i Østfold og Viken fylkeskommune basert på årsregnskapet for 2021.
Sparer på vannet
I første halvår hadde Østfold Energi en nedgang i vannkraftproduksjonen på 19 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
- Vi har hatt lavere tilsig til magasinene våre enn normalt i første halvår. Samtidig har vi ønsket å spare på vannet for å ha godt med vann i vannmagasinene inn mot vinteren. Totalt sett ga dette en nedgang i vannkraftproduksjonen, sier Kroken.
Produsert volum i første halvår ble 970 GWh. Det er 19 prosent lavere enn 2021 og 10 prosent under normalproduksjonen for halvåret. Østfold Energi oppnådde en gjennomsnittlig kraftpris på 130 øre/kWh første halvår. Det er 17 prosent lavere enn snittprisen i området NO5, hvor selskapet har hovedtyngden av sin produksjon, og skyldes kraft som er sikret til fastpris.
Mer fornybart
Østfold Energi har som mål å bygge ut 150 GWh ny fornybarproduksjon innen 2027.
-Utbyggingen i elva Mørkedøla i Lærdal er i gang og vil bidra til økt vannkraftproduksjon. Vi satser også på solkraft gjennom deleide selskaper. Solgrid har fått konsesjon for Norges første bakkemonterte solkraftverk. Kraftverket vil bygges i løpet av høsten 2022. Selskapet Soleie har god driv på installasjon og utleie av solcellepaneler på store tak, sier Kroken.
Selskapet jobber også med å etablere karbonfangst fra avfallsforbrenning, utvider fjernvarmenettet i Østfold og utvikler lokale prosjekter for ny grønn industri. Et viktig mål er å bidra til å kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.
Flere nøkkeltall:
- Driftsresultatet endte på 685 millioner kroner.
- Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet har bidratt med 57 millioner kroner til resultatet. Det er en økning på 43 millioner kroner fra samme periode i 2021.
- Tap på sikringer i første halvår utgjorde 194 millioner kroner.
- Den totale produksjonen fra fjernvarme ble 32 GWh mot 35 GWh første halvår 2021.
- Selskapet hadde ingen skader med fravær og ingen alvorlige miljøhendelser
Om Østfold Energi
Østfold Energi produserer fornybar energi fra vann, vind, varme og sol. 96 prosent av produksjonen kommer fra vannkraftverk i Indre Sogn, Nordland og Østfold.
Selskapet er eid av kommunene i Østfold og Viken fylkeskommune. Østfold Energi har vært med på å bygge opp sterke prosjektutviklingsmiljøer innen vind og småskala vannkraft. Selskapet har 55 ansatte og er lokalisert i Sarpsborg, Rakkestad og Lærdal.
Østfold Energi satser på solkraft
Østfold Energi og Akershus Energi går inn på eiersiden i Solgrid. Ambisjonen er å utvikle, eie og drifte bakkemonterte solkraftanlegg i industriell skala.
Dette betyr statsbudsjettet for Østfold Energi
Regjeringen vil lette på skatten for nye vannkraftprosjekter, men beholder det høye skattetrykket på eksisterende kraftverk. - Et steg i riktig retning, sier Østfold Energi-sjef Oddmund Kroken.
Lave kraftpriser preger første halvår
Østfold Energis resultat etter første halvår ble 36 millioner kroner, mot 113 millioner kroner i fjor. Samtidig foreslår styret å betale utbytte til eierne for 2019.
Høyeste utbytte på 10 år
Østfold Energi betaler utbytte til eierne på 145 millioner kroner for 2019.