Borgund kraftverk 50 år - en historie om vilje og gjennomføringskraft
På 1950-tallet var jakten på mer kraft i gang for fullt i Østfold. Med en voksende industri og befolkning var det fylkets ansvar å skaffe nok energi. Hafslund var den gang initiativtager til det såkalte "Lærdalsprosjektet" og sto senere for utbyggingen i samarbeid med fylket.
Det var en lykke for Østfold-samfunnet at fylket fikk kjøpe fallrettighetene til Lærdalsvassdraget i 1960 - og seks år senere konsesjon til å bygge to kraftverk.
Se den retro filmen om historien her
Lærdal kommune og daværende Borgund kommune, var typiske landbrukskommuner og de ønsket ikke bli et industrisamfunn, som nabokommunen Årdal. Derfor var vilkåret at kraften skulle sendes ut av kommunene, til Østlandet. Det var også et viktig at laksefisket og Lærdalselva, selve dronninga av lakseelver, ble ivaretatt i utbyggingen. Det ble derfor bygget fire laksetrapper, hvor laksen fikk vandre lenger opp i elva, samt et klekkeri for laks og ørret.
Hovedutbyggingen av Borgund kraftverk gikk over bare fire år, fra 1970 til 1974, og sysselsatte i innspurten hele 700 mennesker.
Prosjektet var mildt sagt omfattende:
- To kraftstasjoner med en produksjon på 1 TWh: Borgund som er hovedkraftverket og Øljusjøen pumpekraftverk, som pumper vann opp i vårt største magasin Øljusjøen.
- En fallhøyde i Borgund på hele 860 meter, med en maskinsal 150 meter under dalbunnen.
- 7 reguleringsmagasiner som samler vann fra et 400 kvadratkilometer stort område. Det er like stort som Sarpsborg kommune.
- 50 kilometer tuneller mellom magasinene ned til kraftverket. Dette er dobbelt så langt som Lærdalstunnelen – verdens lengste veitunell.
- Utbyggingen kostet 700 millioner kroner, som tilsvarer 5,3 milliarder kroner i dagens kroneverdi.
Et nostalgisk tilbakeblikk
Under utbyggingen av Borgund kraftverk ble det produsert en film, stemmesatt av selveste NRK-legenden Jan P. Jansen (sarpingen som også dekket månelandingen til NRK). Mens månelandingen senere har blitt slettet fra arkivet til NRK, har vi tatt godt vare på vår film. Her kan du høre Jansen fortelle den fascinerende historien om kraftutbyggingen i Lærdalssamfunnet.
"Juvelen i krona"
Da kraftverket var ferdig i 1974 gikk avtalen med Haflsund ut og fylket opprettet Østfold Kraftforsyning, som ble eier av kraftverket. Selskapet endret senere navn til Østfold Energiverk og til slutt Østfold Energi, slik vi kjenner selskapet i dag.
Det har etter 1974 vært mange prosjekter og utvidelser i Borgund-systemet, med store oppgraderinger og nybygg/utvidelser. Stuvane kraftverk, Mørkedøla pumpe, Eldrevatn kraftstasjon og Nivla kraftstasjon er eksempler på prosjekter som har kommet til. I tillegg er det gjort omfattende damrehabiliteringer de siste 15 årene.
For Østfold Energi har Borgund kraftverk i mange år vært selve juvelen i krona. Det er i dag basisen for den solide egenkapitalen til selskapet, som kommer lokalsamfunnet i Østfold og Lærdal til gode.
Brekke kraftverk 100 år – Vakte internasjonal oppsikt
I naturskjønne omgivelser mellom Aspern og Femsjøen i Halden ligger Brekke kraftverk. Et 100 år gammelt vannkraftverk i full drift, men også et kulturminne fra tiden det ble bygget i.
– Med sin nyklassisistiske stil ble Brekke ansett som arkitektonisk perle og en teknologisk triumf. Brekke-prosjektet ble dessuten et symbol på byens vekst og fremtidsrettede ambisjoner, forteller lokalhistoriker Jens Bakke.
Få kjenner Haldens historie bedre enn Bakke, som i mange år dokumentert og formidlet byens kulturarv med stort engasjement.
– Etter 1. verdenskrig hadde Halden ambisjoner om å komme tilbake til sin tidligere storhet, men prisene steg underveis. Det var dårlige tider på 1920-tallet, og alle økonomiske ressurser gikk «til Brekke og forsorgen», altså til kraftverkbyggingen og til sosialutgifter, sier han.
Kommunen hadde lånt hver eneste krone og tatt opp lånet i billige inflasjonskroner. Da pengene skulle betales tilbake var landet inne i en dyp depresjonsperiode.
Dårlig timing til tross, Brekke kraftverk ble byens store prosjekt. Den gang, som nå, var det kritisk å skaffe mer strøm: Haldens industri og innbyggere brukte stadig mer kraft. Selv om byen hadde et gammelt gasskraftverk, ble det etter hvert mer praktisk med elektrisitet.
Tømmerfløting siden middelalderen
Haldenkanalen ble bygget fra 1849 for å betjene tømmerfløtingen fra sagbrukene og trelastindustrien. Haldenvassdraget har imidlertid blitt brukt til tømmerfløting helt tilbake til senmiddelalderen. Denne vannveien forbandt Halden med skogområdene nordover, og tømmerfløtingen var i virksomhet fram til starten av 1980-tallet, da vogntransporten overtok.
Opprinnelig gikk Stenselva på denne strekningen i små stryk og fosser. De største var Krappeto og Brekke-fossene. På 1850-tallet ble Stenselva kanalisert av den berømte Engebret Soot.
– Brekke sluser og Krappeto dam ble slått sammen da kraftverket kom. Fallet ble lagt til Brekke og man skapte med det en ny sjø. Under den oppdemte vannflaten finnes det fortsatt kongelige monogrammer fra den gang kong Haakon besøkte Fredrikshalds kanal i 1909, sier Bakke.
Planen om å samle disse vannfallene ved hjelp av en stor dam forelå allerede i 1910. Halden kommune hadde på et tidligere tidspunkt sikret seg fallrettighetene til halve Brekke.
Bystyret vedtok i 1914 å kjøpe resten av fallrettighetene i Stenselva. Utbyggingen ble vedtatt to år senere og utbyggingsplanen var ferdig i 1917. Det viste seg imidlertid at det valgte damstedet ikke kunne brukes. Av hensyn til fundamenteringen måtte dammen forskyves 100 meter nordover.
Vakte oppsikt internasjonalt
I byggetiden varierte arbeidsstyrken mellom 100 og 200 mann. I alt ble det brukt 31 300 kubikkmeter betong til dammen og kraftstasjonen.
29. oktober 1924 kunne kraftstasjonen settes i drift til glede for kommunens innbyggere.
"I dag morges blev kraften paa Brekke satt paa, saa naar vi i dag skrur på lyset har vi Brækkekraft," skrev avisen Amta om den store begivenheten.
Ifølge Bakke ble anlegget i sin tid vurdert som avansert og fremtidsrettet - og vakte internasjonal oppsikt. Den er 110 meter lang og har et langsgående manøvreringshus på damkrona. Dammen ble også forsynt med valseluke og flomtunnel.
– I 1926 var Brekke et av hovedtemaene da verdens fremste elektro- og vassdragsingeniører var samlet. I årene som fulgte besøkte ledende energieksperter stasjonen mange ganger, forteller Bakke.
Demningen ved kraftstasjonen er 38 meter, hvorav 26,6 meter er synlig fra luftsiden. Dette gjør den til Europas nest høyeste gravitasjonsdemning (dammen er stabil på grunn av sin egen tyngde). Vannet faller 26 meter før det treffer skovlene i stasjonens to Francisturbiner. Hvert sekund passerer 18,5 kubikkmeter vann gjennom hver av turbinene.
Tett på kraftverket ligger Brekke sluser, som også har 100 årsjubileum i 2024. Slusene er et kapittel for seg selv, ifølge Bakke.
– De fire slusetrappene har en samlet løftehøyde på 26,6 meter. Etter ombyggingen var slusene Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp. De ble tatt i bruk sommeren 1924 da turistbåten "Engebret Soot" passerte gjennom slusene. Siden den gang har slusene vært en av Halden-distriktets fineste turistattraksjoner, forteller han.
Østfold Energiverk tok over
Østfold Energiverk, som Østfold Energi het den gang, kjøpte Brekke kraftstasjon av Halden kommune i 1992 for 50,5 millioner kroner. Både bygninger og maskiner har vært i kontinuerlig bruk i 100 år. Jevnlig vedlikehold, revisjoner og moderniseringer gjør Brekke kraftstasjon til en effektiv kraftprodusent. Anlegget ble i 1998 modernisert for 7 millioner kroner, og omleggingen av driften til fjernstyring var en del av denne moderniseringen.
Kraftverket har vært gjennom en større rehabilitering fra 2020 til 2023. De to 100 år gamle Francis-turbinhjulene er skiftet ut, noe som økte produksjonen med fem prosent. Dette viser hvor effektiv teknologien var allerede for 100 år siden.
Vannkraftverket produserer årlig 31,5 GWh, som tilsvarer forbruket til cirka 1 600 eneboliger.
Viktig for Halden
Haldenkanalen og Brekke-området er litt glemte perler som bør utnyttes enda mer, påpeker Bakke. Han er glad for at Halden kommune nå planlegger å utbedre området, gjennom Kanalselskapet.
– Haldenkanalen er et viktig kulturminne og rekreasjonsområde i distriktet. Kraftverket er en arkitektonisk attraksjon i seg selv med sin «gresk tempel»-stemning. Både Haldenkanalen og Brekke-området har muligheter for utvikling og revitalisering, noe som kan bringe ny vitalitet til Halden.
Dette kan du oppleve ved Brekke kraftverk
- Brekke kraftverk, eid av Østfold Energi, kan besøkes med tilgang helt ned til kraftverket. Det er ikke adgang inn i kraftstasjonen, men du kan gå tur rundt området. Ønsker du litt trim kan du gå den bratte trappen mellom kraftverket og slusene opp til dammen.
- Via Ferrata Haldenkanalen: Ved siden av kraftverket kan du oppleve Europas lengste hengebru i en Via Ferrata. Deretter følger en spennende klatrerute og en 250 meter lang zipline over kanalen.
- Slusing med egen båt eller turistbåt er en egen opplevelse. MS Brekke har hjemmehavn ved Brekke sluser, og de fleste turer starter her. På turene får du se noen av de vakreste stedene langs hele den 80 km lange kanalen.
- Lørdag 15. juni er det åpen dag på Brekke sluser: Brekke sluser - 100 år! (visitoestfold.com)
- Området ligger 10 minutters kjøreavstand fra Halden sentrum
Godt resultat gir solid utbytte til Østfold-samfunnet
Østfold Energi fikk i 2023 et sterkt årsresultat på 539 millioner kroner etter skatt. Styret foreslår et utbytte til eierne på 350 millioner kroner.
Høy produksjon og relativt høye kraftpriser, spesielt i begynnelsen av året, bidrar til det gode resultatet. Dette gjør at Østfold Energi kan levere et solid utbytte til de offentlige eierne; Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold, samt Aurskog- Høland kommune.
Samtidig bidrar selskapet med 1,1 milliarder kroner i skatter og avgifter.
Års- og bærekraftsrapport 2023
Høyere produksjon
Selv om kraftprisene var høyere enn normalen, var de betraktelig lavere enn ekstremåret 2022. De fallende europeiske gassprisene, en mild start på året og mye nedbør, bidro til at kraftprisene falt gradvis utover våren 2023. Årsprisen endte på 76,2 øre/kWh i prisområdet NO5, der Østfold Energi har store deler av sin kraftproduksjon.
Totalt produserte Østfold Energi 2457 GWh i 2023. Dette er godt over normalproduksjon og 13 prosent høyere produksjon enn i 2022. Mye nedbør spesielt i tredje kvartal og god fyllingsgrad i magasinene ved inngangen til året er hovedårsakene til den høye produksjonen. Den oppnådde kraftprisen for vannkraftproduksjon ble på 86,4 øre/kWh.
Driftsinntektene for 2023 endte på 1 623 millioner kroner, en nedgang på 38 prosent fra 2022. Resultatet etter skatt på 539 millioner kroner er 10 prosent lavere enn årsresultatet for 2022.
- De gode resultatene de siste årene gjør at vi Østfold Energi er på god vei mot å levere på de ambisiøse målene vi har satt i konsernstrategien. Vi skal produsere mer fornybar energi, bidra til nye grønne arbeidsplasser og levere gode utbytter til våre offentlige eiere, sier Oddmund Kroken, administrerende direktør i Østfold Energi.
Store investeringer
I løpet av 2023 har selskapet utvidet vannkraften, jobbet med vindkraftprosjekter på lands og til havs og bidratt til at Norges første storskala solkraftverk ble koblet til nettet.
- Dersom vi skal ha forutsigbare kraftpriser og klare å kutte klimagassutslipp, må det bygges ut mer fornybar energi. Samtidig blir vår viktige oppgave framover å finne løsninger som balanserer økt energiproduksjon med naturvern og lokal aksept, sier Kroken.
De neste fem årene har Østfold Energi ambisjoner om å investere om lag 1,5 milliarder kroner i eksisterende vannkraftanlegg og nye satsinger. Selskapet har blant annet nylig besluttet å bygge Gravdalen vannkraftverk i Lærdal.
Fordeling av foreslått utbytte:
| Østfold Energis eiere | Utbytte, MNOK |
| Østfold fylkeskommune: 45 % | 157,5 |
| Sarpsborg kommune: 15,23 % | 53,3 |
| Indre Østfold kommune 10,74 % | 37,6 |
| Moss kommune: 7,96 % | 27,9 |
| Halden kommune: 7,67 % | 26,8 |
| Fredrikstad kommune: 5,66 % | 19,8 |
| Våler kommune; 1,52 % | 5,3 |
| Aremark kommune: 1,45 % | 5,1 |
| Marker kommune: 1,49 % | 5,2 |
| Skiptvet kommune: 1,49 % | 5,2 |
| Aurskog Høland kommune: 1,44 % | 5,0 |
| Rakkestad kommune: 0,14 % | 0,5 |
| Råde kommune: 0, 13 % | 0,4 |
| Hvaler kommune: 0, 08 % | 0,3 |
For mer informasjon, kontakt:
Trine Berg, direktør finans, økonomi og risiko
E-post: tb@ostfoldenergi.no
Tlf.: 952 68 103
Therese Olavsrud, kommunikasjonssjef
E-post: to@ostfoldenergi.no
Tlf.: 976 57 905
Slik kan vi klare kraftløftet i Østfold
Tekst: Oddmund Kroken, administrerende direktør i Østfold Energi.
Norge har normalt overskudd av kraft, men økt behov vil om få år gi oss et kraftunderskudd.
I vår region, Østfold, Akershus og Oslo, har vi allerede i dag et betydelig kraftunderskudd. Det kommer fram i Kraftløftet, et bredt initiativ fra regjeringen, NHO og LO for å sikre tilgang på nok kraft.
Mangel på nett og kraft betyr høyere strømpriser for innbyggere, svekket konkurransekraft for eksisterende industri og mulig tap av arbeidsplasser. Ikke minst vil det bli mer krevende å etablere ny industri og nye grønne arbeidsplasser.
I tillegg vil mangel på fornybar kraft bidra til at vi ikke klarer å levere på klimamålene. Vi trenger derfor mer nett og mer kraft nå!
Østfold Energi har sett på hvilke muligheter vi har for ny kraftproduksjon i Østfold. Med nasjonale mål om 40 TWh økt kraftproduksjon innen 2030 bør Østfold-samfunnet kunne bidra med 2,5 TWh. Dette innebærer kraftproduksjonen fra nesten tre Sarpefosser.
Vi har ikke tre nye Sarpefosser tilgjengelig, så hvor kan denne energien realistisk sett komme fra?
Vannkraften i Glomma har tradisjonelt vært kilden for kraft i Østfold. De eksisterende vannkraftressursene er nå i stor grad utnyttet. Hafslund E-CO har planer om enkelte utvidelser i Askim-kraftverkene og i Sarpefossen. Et optimistisk anslag er at utvidelser og opprusting av eksisterende anlegg vil kunne gi 0,5 TWh økt vannkraftproduksjon. Dette er et lite, men dog viktig bidrag.
Østfold har et betydelig potensial for vindkraftproduksjon. Moderne vindturbiner gir stor energiproduksjon og kan bygges på en måte hvor vi tar hensyn til natur og biologisk mangfold. Èn moderne vindturbin produserer nesten like mye kraft som hele Brekke kraftverk i Halden. 65 moderne vindturbiner i Østfold vil kunne bidra med 1,5 TWh fornybar kostnadseffektivenergi i Østfold. Dette vil være et betydelig bidrag til vårt energibehov.
Solkraft er godt egnet i Østfold, med gode solforhold og mye flatt areal. Bygger vi ut 0,5 TWh solkraftproduksjon vil det kreve et areal på cirka 7000 mål. Noe av dette kan bygges på områder som ligger litt brakk. Noe kan også installeres på tak, som vil redusere arealbehovet og er både en rask og lite kontroversiell løsning. Solkraft kan bygges fort, det er lite synlig, støyer ikke- og kan plasseres der det trengs.
Oppsummert har vi i Østfold muligheter for å øke kraftproduksjonen vår med om lag 2,5 TWh fra vannkraft, vindkraft og solkraft innen 2030. Dette er ambisiøst, men bør være mulig og vil være et svært viktig og kritisk bidrag til å møte etterspørselen som vi vet kommer. Etter 2030 kan vi håpe på bidrag også fra havvind og kanskje nye kilder som kjernekraft.
En kraftutbygging i denne størrelsesorden vil være krevende. Her er vi helt avhengig av en god og faktabasert dialog mellom innbyggere, politikere, lokal industri og energiselskaper. Vi må ta gode nok hensyn til lokale interesser, naturvern og landskapspåvirkning, slik at vi samlet sett finner de beste løsningene.
Sikker energitilgang er et fundamentalt behov for samfunnet. Nå må vi gå sammen og snu alle steiner og ta ansvar for at også kommende generasjoner skal ha sikker tilgang til kraft til en fornuftig pris.
Høydepunkter fra Nye kilder 2023
1.1.2024 blir Østfold “nytt” fylke igjen: Nå skal vi bygge det grønne industri- og energifylket. Hvordan skal vi ta vår del av det økte behovet for ny fornybar kraft og kutte utslipp?
På scenen samlet vi spennende foredragsholdere fra kraftbransjen, nettselskap, kommunener og naturvernorganisasjoner.
Kampen (og dialogen) om krafta - hva nå? Åslaug Haga, leder for Fornybar Norge, var klar på at framtidens energisystem må være fullstendig grønt, med full utfasing av fossilt. Men Norge henger etter og investerer ikke nok. Norge er annerledeslandet med 88 prosent investeringer i fossil energi og 13 prosent i fornybar energi. Så hva må til NÅ? Mer fornybar energi, mer nett, og løsninger for fleksibelt forbruk og lagring. Samtidig er samfunnsaksept nøkkelen. Har vi lært noe av alle konfliktene? Ja, mener hun. Økte lokale inntekter, sterkere lokal forankring og strengere miljøkrav må til for å lykkes.
Trepartssamarbeidet Kraftløftet, representert ved Vegard Einan i NHO Viken Oslo og Ulf Lervik i LO Østfold, sto på agendaen. Hva betyr dette for Østfold? En stor andel av forbruket er fra industri. Analysene viser at det er et stort behov for ny produksjon i Østfold, og ikke minst forsterkning av nettinfrastrukturen. De har satt opp en fempunkts liste med tiltak de skal jobbe videre med i Kraftløftet Østfold. 30. oktober inviterer de til lanseringskonferanse for hele rapporten til Kraftløftet Østfold.
Hva kan vi få ut av vannkraften? Morten Karlsen fra Østfold Energi ga oss en realitetssjekk da han dykket inn i vannkraftpotensialet i Østfold. Den 100 år gamle teknologien står seg og mange av oppgraderingene er gjort - og de gir et relativt lite bidrag i det store bildet. Oppsummert kan 0,5 av 2,5 TWh som må på plass i Østfold, teoretisk dekkes fra å oppgradere vannkraften. Resten må vi få fra nye energikilder, mener han.
Solkraft vil bli en ny kraftkilde i Norge, og Østfold har en ideell beliggenhet med mange soltimer. Lars Erik Holmen i Soleie mener at potensialet for takbasert solkraft er betydelig. Vår egen solkraftutvikler, Aurora Steigen, understreker at også bakkemontert solkraft må til. Hun jobber med mindre solkaftprosjekter, såkalt småsol. Her finnes det egnede arealer i Østfold, som kan bygges uten store inngrep.
Medvind for vindkraft? Vindkraft fortsetter å vekke engasjement, og Olav Rommetveit i Zephyr var klar på at landvind er nødvendig på kort sikt, og havvind på lengre sikt. I Sverige utvikler Zephyr havvind på størrelse med hele den norske offshore vindsatsingen. Han oppfordret også de nye Østfold-politikerne til å ikke avvise utredninger på landvind. Han er tydelig på at de vil gi mer igjen til kommunene i form av kraft til kostpris. Zephyr har kartlagt at utslippene fra industrien i Østfold kan kuttes med 75 prosent ved elektrifisering, men da trengs mer kraft i form av landvind og bedre nett.
En av de kommunene i Østfold som lever med vindkraft er Marker og ordfører Theodor Bye delte hvordan dette har vært og fungerer i dag. Ja, det har vært debatt, men de lever godt med vindkraften. Områdene brukes mer og de har fått inntekter til kommuneøkonomien, men de ønsker mer verdi igjen til kommunen - og dette står på trappene.
Er det håp for nettet i Østfold? Vi fikk også en nyttig status på nettilgangen i Østfold ved Anne Nysæther og Erik Jansen i Elvia. De jobber med å få ned ledetiden på nettprosjektene - og ta ut mer kapasitet i det eksiterende nettet- det er nemlig både raskere og billigere. Ambisjonen er å tilgjengeliggjøre 20 prosent mer effekt på eksisterende nett. Her er det altså håp.
Kjernekraft i Norge? Håvard Kristiansen i Norsk kjernekraft ga oss innsikt i en ny energiform som vekker mye debatt, nemlig kjernekraft. Kjernekraft er like trygt og bærekraftig som sol og vind og at det finnes gode løsninger for avfallet, mener han. Kristiansen er også mer tidsoptimist enn kritikerne.
Taper naturen i kampen om arealene? Både kraftbransjen og kommunene ble utfordret på naturmangfold. Christian Steel fra Sabima mener vi har havnet i luksusfella for natur. Vi har satt oss i gjeld, og vi har ikke et system som fanger det opp i god nok grad. Vi har mer enn nok generell kunnskap til å vite hva vi skal gjøre. Nå trenger vi mer spesifikk kunnskap. Steel peker på at flere kommuner har blitt arealnøytrale. Finansnæringen, og stadig flere i næringslivet, begynner å snuse på naturrisiko – og at det må behandles på samme måte som klimarisiko. Sabima og PwC har laget en praktisk veileder til arbeidet med naturrisiko i næringslivet og Østfold Energi har vært med i dette arbeidet. Veilederens fem-stegsmodell kan brukes til å legge en plan for naturpositiv omstilling.
Karbonfangst- et lokalt industrieventyr vi kan tro på? Kenneth Juul i karbonfangstsselskapet Carbon Centric skal bygge verdens fullskala karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning i Rakkestad. I Østfold kan de kutte 50.000 tonn co2 fra avfallsforbrenning og papirindustri. Men også disse prosessene krever mer strøm. Er det et lokalt industrieventyr vi kan tro på? Ja, er svaret fra Kenneth på scenen i dag.
Vi hadde en livlig debatt mot slutten med lokale politikere: Kan vi nå 40 TWh uten å gjøre vanlige folk forbanna?
Takk til alle engasjerte representanter fra eierkommuner, påtroppende ordførere og lokalt næringsliv som deltok i dag.
Slik ble verdiene fordelt
Østfold Energi tilførte samfunnet 2,6 milliarder kroner i form av utbytte, skatter og avgifter. Verdiene går blant annet til å finansiere skole, helse og andre viktige tjenester i kommunene.
Figuren under viser hvordan alle verdiene ble fordelt i 2022.
Nytt styre i Østfold Energi
På generalforsamlingen 31. mai ble det valgt nytt styre i Østfold Energi, etter innstilling fra valgkomiteen.
Unni Elisabeth Skaar kommer inn som nytt styremedlem, sammen med Kristian Thowsen, som også blir nestleder i styret. Ane Sofie Tømmerås får en ny periode som styreleder i selskapet. Per Kjærnes og Erlend Sand Aas fortsetter også i styret. Kristin Bremer Nebben blir ny første vara.
Kristian Thowsen er siviløkonom med ledererfaring fra offentlig og privat sektor. Thowsen har solid kompetanse og erfaring innen ledelse, strategi, finans, styrearbeid og endringsprosesser. Han er i dag konstituert fylkesdirektør næring og tannhelse i Viken fylkeskommune, etter lang tid som fylkesdirektør ved Fylkesrådsleder kontor.
Thowsen har bakgrunn fra forvaltningsteamet for statens eierskap i Statkraft, som transaksjonsøkonom og analytiker. Han deltok blant annet i prosessen da Statkraft gikk fra statsforetak til aksjeselskap. Han har vært finansdirektør i Drammen kommune, og har også har vært styremedlem i Vardar.
Unni Elisabeth Skaar har lang rådmannserfaring fra flere kommuner; sist som rådmann/kommunedirektør i Sarpsborg kommune i perioden 2010-2020. Hun er utdannet agronom og har tilleggsutdannelse innen pedagogikk og ledelse og en master i PA.
Skaar har flere styreverv i ulike selskaper og organisasjoner og har blant annet sittet i styret i Kommunalbanken og Sykehus Østfold HF. Hun har også styreledererfaring fra Østfold Bedriftssenter AS. Unni har politisk erfaring fra Rakkestad kommune og som representant i Østfold fylkesting og fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune.
Slik bidrar vi til fellesskapet
I 2021 tilførte vi samfunnet 921 millioner kroner i form av utbytte, skatter og avgifter. Verdiene går blant annet til å finansiere skole, helse og andre viktige tjenester i kommunene.
Figuren over viser hvordan alle verdiene ble fordelt i 2021. Tall i MNOK.
Eierne
Eierne våre er Viken fylkeskommune (45 %) og alle kommunene i Østfold og Aurskog Høland kommune (55 %). En stor andel av verdiskapingen vår går tilbake til samfunnet der vi lever og bor. Eierne våre får 65 prosent av overskuddet til selskapet. I 2021 utgjorde det 190 millioner kroner. Det er verdier som er med på å finansiere viktige velferdstjenester, som skole, barnehage og sykehjem.
Skatt og avgifter til det offentlige
Som kraftprodusent bidrar vi med mye skatt. Skattene går til både stat, fylke og kommuner. Vi betaler naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift, grunnrenteskatt og vanlig selskapsskatt. Dette er verdier som er med på å finansiere den norske velferden.
Investeringer i selskapet
35 prosent av overskuddet går til vekst og utvikling i selskapet. Dette gjelder både oppgraderinger av produksjonsanlegg, og investeringer i ny fornybar produksjon. I 2021 investerte vi totalt 123 millioner kroner. Oppgraderingen av Brekke kraftverk og utbyggingen av elva Mørkedøla er eksempler på store investeringer vi gjør i vannkraften.
Leverandører
Østfold Energi er en liten organisasjon, som bruker lokale leverandører i våre prosjekter, særlig knyttet til utbygging og vedlikehold av vannkraftvirksomheten. Her bidrar vi til å skape verdier og vekst i de lokalsamfunnene hvor vi har virksomhet.
Ansatte
Lønn og andre personalkostnader til selskapets 53 ansatte. Østfold Energi har som strategi å skape flere arbeidsplasser, som vil skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.
Finansinstitusjoner
Kraftproduksjon krever store investeringer. Vi betaler renter på lån til finansinstitusjoner.
Vil du vite mer om Østfold Energi og vår verdiskaping? Se Årsrapport 2021 og Bærekraftsrapport 2021
Trine Berg er ny økonomidirektør i Østfold Energi
Trine Berg skal lede teamet for økonomi, finans og risiko i Østfold Energi. Hun kommer fra stilling som økonomisjef i Eurofins Norge.
Anna Sara blir bærekraftsansvarlig i Østfold Energi
Anna Sara Fjeld (31) er ansatt i den nyopprettede stillingen som bærekraftsansvarlig i Østfold Energi.