Slik kan vi klare kraftløftet i Østfold
Tekst: Oddmund Kroken, administrerende direktør i Østfold Energi.
Norge har normalt overskudd av kraft, men økt behov vil om få år gi oss et kraftunderskudd.
I vår region, Østfold, Akershus og Oslo, har vi allerede i dag et betydelig kraftunderskudd. Fram mot 2030 vil kraftforbruket øke minst fem ganger mer enn produksjonen. Det kommer fram i Kraftløftet, et bredt initiativ fra regjeringen, NHO og LO for å sikre tilgang på nok kraft.
Mangel på nett og kraft betyr høyere strømpriser for innbyggere, svekket konkurransekraft for eksisterende industri og mulig tap av arbeidsplasser. Ikke minst vil det bli mer krevende å etablere ny industri og nye grønne arbeidsplasser.
I tillegg vil mangel på fornybar kraft bidra til at vi ikke klarer å levere på klimamålene. Vi trenger derfor mer nett og mer kraft nå!
Østfold Energi har sett på hvilke muligheter vi har for ny kraftproduksjon i Østfold. Med nasjonale mål om 40 TWh økt kraftproduksjon innen 2030 bør Østfold-samfunnet kunne bidra med 2,5 TWh. Dette innebærer kraftproduksjonen fra nesten tre Sarpefosser.
Vi har ikke tre nye Sarpefosser tilgjengelig, så hvor kan denne energien realistisk sett komme fra?
Vannkraften i Glomma har tradisjonelt vært kilden for kraft i Østfold. De eksisterende vannkraftressursene er nå i stor grad utnyttet. Hafslund E-CO har planer om enkelte utvidelser i Askim-kraftverkene og i Sarpefossen. Et optimistisk anslag er at utvidelser og opprusting av eksisterende anlegg vil kunne gi 0,5 TWh økt vannkraftproduksjon. Dette er et lite, men dog viktig bidrag.
Østfold har et betydelig potensial for vindkraftproduksjon. Moderne vindturbiner gir stor energiproduksjon og kan bygges på en måte hvor vi tar hensyn til natur og biologisk mangfold. Èn moderne vindturbin produserer nesten like mye kraft som hele Brekke kraftverk i Halden. 65 moderne vindturbiner i Østfold vil kunne bidra med 1,5 TWh fornybar kostnadseffektivenergi i Østfold. Dette vil være et betydelig bidrag til vårt energibehov.
Solkraft er godt egnet i Østfold, med gode solforhold og mye flatt areal. Bygger vi ut 0,5 TWh solkraftproduksjon vil det kreve et areal på cirka 7000 mål. Noe av dette kan bygges på områder som ligger litt brakk. Noe kan også installeres på tak, som vil redusere arealbehovet og er både en rask og lite kontroversiell løsning. Solkraft kan bygges fort, det er lite synlig, støyer ikke- og kan plasseres der det trengs.
Oppsummert har vi i Østfold muligheter for å øke kraftproduksjonen vår med om lag 2,5 TWh fra vannkraft, vindkraft og solkraft innen 2030. Dette er ambisiøst, men bør være mulig og vil være et svært viktig og kritisk bidrag til å møte etterspørselen som vi vet kommer. Etter 2030 kan vi håpe på bidrag også fra havvind og kanskje nye kilder som kjernekraft.
En kraftutbygging i denne størrelsesorden vil være krevende. Her er vi helt avhengig av en god og faktabasert dialog mellom innbyggere, politikere, lokal industri og energiselskaper. Vi må ta gode nok hensyn til lokale interesser, naturvern og landskapspåvirkning, slik at vi samlet sett finner de beste løsningene.
Sikker energitilgang er et fundamentalt behov for samfunnet. Nå må vi gå sammen og snu alle steiner og ta ansvar for at også kommende generasjoner skal ha sikker tilgang til kraft til en fornuftig pris.
Høydepunkter fra Nye kilder 2023
1.1.2024 blir Østfold “nytt” fylke igjen: Nå skal vi bygge det grønne industri- og energifylket. Hvordan skal vi ta vår del av det økte behovet for ny fornybar kraft og kutte utslipp?
På scenen samlet vi spennende foredragsholdere fra kraftbransjen, nettselskap, kommunener og naturvernorganisasjoner.
Kampen (og dialogen) om krafta - hva nå? Åslaug Haga, leder for Fornybar Norge, var klar på at framtidens energisystem må være fullstendig grønt, med full utfasing av fossilt. Men Norge henger etter og investerer ikke nok. Norge er annerledeslandet med 88 prosent investeringer i fossil energi og 13 prosent i fornybar energi. Så hva må til NÅ? Mer fornybar energi, mer nett, og løsninger for fleksibelt forbruk og lagring. Samtidig er samfunnsaksept nøkkelen. Har vi lært noe av alle konfliktene? Ja, mener hun. Økte lokale inntekter, sterkere lokal forankring og strengere miljøkrav må til for å lykkes.
Trepartssamarbeidet Kraftløftet, representert ved Vegard Einan i NHO Viken Oslo og Ulf Lervik i LO Østfold, sto på agendaen. Hva betyr dette for Østfold? En stor andel av forbruket er fra industri. Analysene viser at det er et stort behov for ny produksjon i Østfold, og ikke minst forsterkning av nettinfrastrukturen. De har satt opp en fempunkts liste med tiltak de skal jobbe videre med i Kraftløftet Østfold. 30. oktober inviterer de til lanseringskonferanse for hele rapporten til Kraftløftet Østfold.
Hva kan vi få ut av vannkraften? Morten Karlsen fra Østfold Energi ga oss en realitetssjekk da han dykket inn i vannkraftpotensialet i Østfold. Den 100 år gamle teknologien står seg og mange av oppgraderingene er gjort - og de gir et relativt lite bidrag i det store bildet. Oppsummert kan 0,5 av 2,5 TWh som må på plass i Østfold, teoretisk dekkes fra å oppgradere vannkraften. Resten må vi få fra nye energikilder, mener han.
Solkraft vil bli en ny kraftkilde i Norge, og Østfold har en ideell beliggenhet med mange soltimer. Lars Erik Holmen i Soleie mener at potensialet for takbasert solkraft er betydelig. Vår egen solkraftutvikler, Aurora Steigen, understreker at også bakkemontert solkraft må til. Hun jobber med mindre solkaftprosjekter, såkalt småsol. Her finnes det egnede arealer i Østfold, som kan bygges uten store inngrep.
Medvind for vindkraft? Vindkraft fortsetter å vekke engasjement, og Olav Rommetveit i Zephyr var klar på at landvind er nødvendig på kort sikt, og havvind på lengre sikt. I Sverige utvikler Zephyr havvind på størrelse med hele den norske offshore vindsatsingen. Han oppfordret også de nye Østfold-politikerne til å ikke avvise utredninger på landvind. Han er tydelig på at de vil gi mer igjen til kommunene i form av kraft til kostpris. Zephyr har kartlagt at utslippene fra industrien i Østfold kan kuttes med 75 prosent ved elektrifisering, men da trengs mer kraft i form av landvind og bedre nett.
En av de kommunene i Østfold som lever med vindkraft er Marker og ordfører Theodor Bye delte hvordan dette har vært og fungerer i dag. Ja, det har vært debatt, men de lever godt med vindkraften. Områdene brukes mer og de har fått inntekter til kommuneøkonomien, men de ønsker mer verdi igjen til kommunen - og dette står på trappene.
Er det håp for nettet i Østfold? Vi fikk også en nyttig status på nettilgangen i Østfold ved Anne Nysæther og Erik Jansen i Elvia. De jobber med å få ned ledetiden på nettprosjektene - og ta ut mer kapasitet i det eksiterende nettet- det er nemlig både raskere og billigere. Ambisjonen er å tilgjengeliggjøre 20 prosent mer effekt på eksisterende nett. Her er det altså håp.
Kjernekraft i Norge? Håvard Kristiansen i Norsk kjernekraft ga oss innsikt i en ny energiform som vekker mye debatt, nemlig kjernekraft. Kjernekraft er like trygt og bærekraftig som sol og vind og at det finnes gode løsninger for avfallet, mener han. Kristiansen er også mer tidsoptimist enn kritikerne.
Taper naturen i kampen om arealene? Både kraftbransjen og kommunene ble utfordret på naturmangfold. Christian Steel fra Sabima mener vi har havnet i luksusfella for natur. Vi har satt oss i gjeld, og vi har ikke et system som fanger det opp i god nok grad. Vi har mer enn nok generell kunnskap til å vite hva vi skal gjøre. Nå trenger vi mer spesifikk kunnskap. Steel peker på at flere kommuner har blitt arealnøytrale. Finansnæringen, og stadig flere i næringslivet, begynner å snuse på naturrisiko – og at det må behandles på samme måte som klimarisiko. Sabima og PwC har laget en praktisk veileder til arbeidet med naturrisiko i næringslivet og Østfold Energi har vært med i dette arbeidet. Veilederens fem-stegsmodell kan brukes til å legge en plan for naturpositiv omstilling.
Karbonfangst- et lokalt industrieventyr vi kan tro på? Kenneth Juul i karbonfangstsselskapet Carbon Centric skal bygge verdens fullskala karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning i Rakkestad. I Østfold kan de kutte 50.000 tonn co2 fra avfallsforbrenning og papirindustri. Men også disse prosessene krever mer strøm. Er det et lokalt industrieventyr vi kan tro på? Ja, er svaret fra Kenneth på scenen i dag.
Vi hadde en livlig debatt mot slutten med lokale politikere: Kan vi nå 40 TWh uten å gjøre vanlige folk forbanna?
Takk til alle engasjerte representanter fra eierkommuner, påtroppende ordførere og lokalt næringsliv som deltok i dag.
Slik ble verdiene fordelt
Østfold Energi tilførte samfunnet 2,6 milliarder kroner i form av utbytte, skatter og avgifter. Verdiene går blant annet til å finansiere skole, helse og andre viktige tjenester i kommunene.
Figuren under viser hvordan alle verdiene ble fordelt i 2022.
Nytt styre i Østfold Energi
På generalforsamlingen 31. mai ble det valgt nytt styre i Østfold Energi, etter innstilling fra valgkomiteen.
Unni Elisabeth Skaar kommer inn som nytt styremedlem, sammen med Kristian Thowsen, som også blir nestleder i styret. Ane Sofie Tømmerås får en ny periode som styreleder i selskapet. Per Kjærnes og Erlend Sand Aas fortsetter også i styret. Kristin Bremer Nebben blir ny første vara.
Kristian Thowsen er siviløkonom med ledererfaring fra offentlig og privat sektor. Thowsen har solid kompetanse og erfaring innen ledelse, strategi, finans, styrearbeid og endringsprosesser. Han er i dag konstituert fylkesdirektør næring og tannhelse i Viken fylkeskommune, etter lang tid som fylkesdirektør ved Fylkesrådsleder kontor.
Thowsen har bakgrunn fra forvaltningsteamet for statens eierskap i Statkraft, som transaksjonsøkonom og analytiker. Han deltok blant annet i prosessen da Statkraft gikk fra statsforetak til aksjeselskap. Han har vært finansdirektør i Drammen kommune, og har også har vært styremedlem i Vardar.
Unni Elisabeth Skaar har lang rådmannserfaring fra flere kommuner; sist som rådmann/kommunedirektør i Sarpsborg kommune i perioden 2010-2020. Hun er utdannet agronom og har tilleggsutdannelse innen pedagogikk og ledelse og en master i PA.
Skaar har flere styreverv i ulike selskaper og organisasjoner og har blant annet sittet i styret i Kommunalbanken og Sykehus Østfold HF. Hun har også styreledererfaring fra Østfold Bedriftssenter AS. Unni har politisk erfaring fra Rakkestad kommune og som representant i Østfold fylkesting og fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune.
Slik bidrar vi til fellesskapet
I 2021 tilførte vi samfunnet 921 millioner kroner i form av utbytte, skatter og avgifter. Verdiene går blant annet til å finansiere skole, helse og andre viktige tjenester i kommunene.
Figuren over viser hvordan alle verdiene ble fordelt i 2021. Tall i MNOK.
Eierne
Eierne våre er Viken fylkeskommune (45 %) og alle kommunene i Østfold og Aurskog Høland kommune (55 %). En stor andel av verdiskapingen vår går tilbake til samfunnet der vi lever og bor. Eierne våre får 65 prosent av overskuddet til selskapet. I 2021 utgjorde det 190 millioner kroner. Det er verdier som er med på å finansiere viktige velferdstjenester, som skole, barnehage og sykehjem.
Skatt og avgifter til det offentlige
Som kraftprodusent bidrar vi med mye skatt. Skattene går til både stat, fylke og kommuner. Vi betaler naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift, grunnrenteskatt og vanlig selskapsskatt. Dette er verdier som er med på å finansiere den norske velferden.
Investeringer i selskapet
35 prosent av overskuddet går til vekst og utvikling i selskapet. Dette gjelder både oppgraderinger av produksjonsanlegg, og investeringer i ny fornybar produksjon. I 2021 investerte vi totalt 123 millioner kroner. Oppgraderingen av Brekke kraftverk og utbyggingen av elva Mørkedøla er eksempler på store investeringer vi gjør i vannkraften.
Leverandører
Østfold Energi er en liten organisasjon, som bruker lokale leverandører i våre prosjekter, særlig knyttet til utbygging og vedlikehold av vannkraftvirksomheten. Her bidrar vi til å skape verdier og vekst i de lokalsamfunnene hvor vi har virksomhet.
Ansatte
Lønn og andre personalkostnader til selskapets 53 ansatte. Østfold Energi har som strategi å skape flere arbeidsplasser, som vil skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.
Finansinstitusjoner
Kraftproduksjon krever store investeringer. Vi betaler renter på lån til finansinstitusjoner.
Vil du vite mer om Østfold Energi og vår verdiskaping? Se Årsrapport 2021 og Bærekraftsrapport 2021
Trine Berg er ny økonomidirektør i Østfold Energi
Trine Berg skal lede teamet for økonomi, finans og risiko i Østfold Energi. Hun kommer fra stilling som økonomisjef i Eurofins Norge.
Anna Sara blir bærekraftsansvarlig i Østfold Energi
Anna Sara Fjeld (31) er ansatt i den nyopprettede stillingen som bærekraftsansvarlig i Østfold Energi.
Ane Sofie Tømmerås ny styreleder i Østfold Energi
Partner og daglig leder i Advokathuset Justisia, Ane Sofie Tømmerås (54), er valgt til styreleder i Østfold Energi. Hun overtar etter Marthe Lie (41) fra Are Treindustrier.
Kraftprisen nesten 70 prosent lavere enn i fjor
Kraftprisen er historisk lav om dagen. - Prognosene tilsier svært lave priser gjennom sommeren og til godt utpå høsten, sier Østfold Energi-direktør Oddmund Kroken.
Viken inn som eier i Østfold Energi
Fra 1. januar fikk Østfold Energi flere nye eiere. Viken er største eier, men samlet får kommunene i Østfold den største aksjeposten.