– Givande å utvikle prosjekt der eg bur
– Som konsulent var eg sjeldan på befaring, og hoppa frå prosjekt til prosjekt. Eg savna å sjå samanhengen. No er eg meir hands-on i kvardagen, og den er mykje meir variert, seier Torbjørn Kirkevold.
Småbruk på Borgund
Han starta som prosjektleiar og fagansvarleg for bygg i Østfold Energi i fjor. Før det var han i COWI, der han jobba som bruingeniør med prosjekter rundt om i heile landet.
Med småbruk på Borgund og familie på seks ønskte han å få meir innverknad på eigen kvardag.
– Det er givande å få utvikle prosjekt der eg bur og vere med å bygge verdiar i lokalsamfunnet mitt, seier Torbjørn.
Østfold Energi søker nye kollegaer
41-åringen er sivilingeniør innan byggteknikk med utdanning frå Høgskulen i Bergen og NTNU i Trondheim.
– Det var naturlig for meg å ta utdanning innan realfag, men det var ikkje heilt openbart for meg kva retning eg skulle gå. Eg byrja faktisk på eit matematikkstudium, fortel han.
Spennande og utfordande
Akkurat no er Torbjørn involvert i nye Gravdalen vasskraftverk i Lærdal. På 1200 meters høgd over havet byggjer dei ein ny vasskraftstasjon. Torbjørn har blant anna ansvar for betongkonstruksjonane.
– Gravdalen er eit av få nye vasskraftprosjekt i Noreg. Her byggjer vi langt inne i fjellet med minst mogleg påverknad på naturen, og vi brukar blant anna elektrisk tunellboremaskin. Målet er å bli ferdige til hausten 2026, før villreinen er planlagt reetablert i området, seier han.
– Å jobbe så langt oppe i fjellet er både spennande og utfordrande. Det har vore kontinuerlig drift gjennom heile vinteren, og no i sommarhalvåret skal blant anna mykje stort og tungt utstyr fraktas opp smale og svingete anleggsvegar.
Anbefaler arbeidsplassen
Han skryter av arbeidsmiljøet på Borgund, som han meiner er både inkluderande og sosialt. Totalt er dei 20 kollegaer på Borgund kraftverk som arbeider med alt frå drift og vedlikehald til miljøforvaltning og utvikling av nye prosjekt.
–– Arbeidsmiljøet er prega av positivitet, godt humør og engasjement. Folk er hjelpsame og jobbar saman mot dei same måla, seier han.
Borgund kraftverk er hjartet i kraftproduksjonen til Østfold Energi. I fjor var det 50 år sidan gigantprosjektet stod klart i Lærdal, og det har sidan den tid vore eit nært samarbeid mellom Østfold Energi og lokalsamfunnet i Indre Sogn.
Selskapet har også stor vasskraftproduksjon i Årdal, samt drift og vedlikehald av fleire kraftverk. No satsas det vidare på vasskraft og fleire nye fagfolk har blitt anset i Indre Sogn.
To nye stillingar er ute no: Prosjektleiar for vasskraft og teknikar OT og Telecom.
Torbjørn er ikkje i tvil om at han vil anbefale andre å søke.
– Mange vil finna glede i å jobba ein slik stad. Arbeidsdagen er variert og det er givande å ha eigarskap til det du gjer. Jobben her kjennest viktig, seier han.
Frå elektrikar til driftsoperatør
Ein annan som trivst i jobben, er 26 år gamle Ida Sjøthun. Ho starta som driftsoperatør i 2022, men vegen til kraftbransjen var ikkje sjølvsagd.
– Eg jobba som elektrikar på Lærdal sjukehus før, men det er noko heilt anna her. No har eg lært mykje om korleis generatorar og turbinar er bygde opp, seier Ida.
Akkurat no er ho i gang med den årlege revisjonen i Borgund kraftverk, ein kilometer inne i fjellet.
– Vi plukkar frå kvarandre anlegga og sjekkar at alt er som det skal, og utfører vedlikehald der det trengs. Det er spennande, og eg lærer noko nytt kvar dag. Denne jobben gjer vi også på dei andre stasjonane våre i Lærdal og Årdal, fortel ho.
Ida angrar ikkje på at ho bytte beite. Ho synest arbeidsmiljøet på Borgund er passe stort til at ein får både faglege utfordringar og utvikling, samtidig som ein får meir ansvar enn i større selskap.
– Arbeidsplassen er som min andre familie. Det er eit utruleg godt arbeidsmiljø her, med stor takhøgd, godt samhald og mykje humor, avsluttar Ida.
Les meir om Østfold Energi og sjå alle ledige stillingar
Sjå korleis vi driv nøymåling til fjells
Store mengder nedbør – skjerper beredskapen i Lærdal
Det er uvær på Vestlandet med mye nedbør i vente. Østfold Energi forbereder seg på været og skjerper beredskapen.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oppgradert farevarselet for flom og skred på Vestlandet. Det kan komme opp mot 150 mm nedbør de neste 36 timene.
Det er meldt flomvarsel på oransje nivå på og skredfare på rødt nivå i Lærdal og Årdal, hvor Østfold Energi har vannkraftproduksjon. Selskapet innfører skjerpet drift ved Borgund kraftverk fra tirsdag.
God kapasitet i magasinene
– Vi pumper nå vann fra lavereliggende magasin opp til høyfjellsmagasin, hvor det er mer plass. Vi følger situasjonen nøye og setter inn alle ressurser for å håndtere situasjonen, sier Therese Olavsrud, kommunikasjonssjef i Østfold Energi.
Etter ekstremværet Jacob i oktober har Østfold Energi hatt høy produksjon for å tappe ned magasinene.
– Det gjør vi for å skape plass til neste snøsmelting og kommende sommers nedbør, derfor har vi god plass i magasinene våre nå, sier Olavsrud.
Mye regn og rask snøsmelting
Ifølge NVE er årsaken til de høye farevarslene en kombinasjon av ekstremt mye regn og rask snøsmelting i fjellet. Dette kan føre til flom i elver og vassdrag, samt økt risiko for jord- og snøskred i bratte områder. NVE har utstedt:
- Flomfare på rødt og oransje nivå fra onsdag ettermiddag
- Jordskredfare på oransje nivå fra tirsdag
- Rødt snøskredvarsel i fjellet
Beboere i berørte områder oppfordres til å følge med på oppdateringer fra NVE, og ta nødvendige forholdsregler ved flom- og skredutsatte steder.
Fra nedtapping av Dam Eldrevatn under ekstremværet Jacob i oktober. Regulerte vassdrag gir bedre kontroll over vannføringen under flom. Østfold Energi kan bruke sine magasiner som buffer for å dempe flomtopper og redusere konsekvensene sammenlignet med uregulerte vassdrag.
Bygger nye Dam Ørje – slik blir prosjektet
Østfold Energi skal gjøre en storstilt ombygging av Dam Ørje ved Ørje kraftverk i Marker kommune, for å møte dagens krav til sikkerhet og funksjonalitet.
Det tekniske prosjektet og arealbruken har allerede blitt godkjent, noe som baner vei for at arbeidet kan starte senest januar 2025, med ferdigstillelse desember 2025.
Grøntarbeidet, som inkluderer landskapspleie og estetisk tilpasning, vil bli ferdigstilt våren 2026.
Les mer om gjennomføringen av prosjektet
Bakgrunn for ombyggingen
– Det nåværende anlegget har sett sine beste dager og er ikke lenger egnet for modernisering. Derfor vil nesten hele dammen rives og bygges opp igjen, større og lengre enn før, sier prosjektleder Dagfinn Bentås i Østfold Energi.
Den nye dammen vil oppfylle kravene i damsikkerhetsforskriften, og være robust nok til å takle dagens og fremtidige utfordringer med større fare for flom.
Teknisk løsning og tilrettelegging
I forbindelse med ombyggingen vil det bli installert en stor, ny luke som skal gi bedre kontroll over reguleringen av vannføringen gjennom dammen. I tillegg vil det bli bygget en gangbru i stål mellom kraftverket og Ørje Brug.
Brua har lenge vært et ønske fra både lokalbefolkningen og kommunen, og knytter sammen to historiske industriområder i Ørje, samt gir bedre tilgjengelighet for besøkende.
– Brua vil gjøre det enklere for lokalbefolkningen å bevege seg her, dessuten blir området flottere estetisk sett, sier Bentås.
To kritiske perioder
I planprosessen er har det vært utfordrende å finne løsninger for tørrlegging av anleggsområdet. Årsaken til dette er at vannet i Rødenessjøen bare kan holdes tilbake i kortere tidsrom. For å håndtere dette vil det bli bygd fangdammer som leder vannet forbi anleggsområdet. Vannstanden i Rødenessjøen må også holdes nede mot laveste regulerte vannstand i så stor grad som mulig i hele 2025. Disse tiltakene sikrer at byggearbeidet kan gjennomføres, samtidig som vannføringen kan opprettholdes gjennom vassdraget.
For å bygge fangdammene vil det kreve to kritiske perioder på minimum ti dager, hvor strekningen mellom E18 og dagens dam tørrlegges helt. Dette vil trolig finne sted i januar, og igjen i mai eller juni 2025.
– For å i det hele tatt klare å bygge fangdammene, vil arbeidet pågå utover vanlig arbeidstid i disse periodene. Det innebærer arbeid på senkvelder og søndager. Utover dette vil det være en normal arbeidstid fra kl. 07:00 til 19:00 mandag til lørdag, sier Bentås.
Det vil også være tre andre perioder med tørrlegging, men da uten kritikalitet eller ”unormale” arbeidstider.
Selv om byggeplassen vil generere støy og trafikk, forventes dette å være innenfor normale byggeplassnivåer. Østfold Energi jobber tett med offentlige myndigheter for å sikre at både miljømessige og samfunnsmessige hensyn blir tatt, og alle nødvendige tiltak vil bli gjort for å minimere påvirkningen på lokalbefolkningen.
Inviterer til informasjonsmøte
Østfold Energi inviterer til et åpent informasjonsmøte 30. oktober klokka 18.00 på Marker rådhus i kommunestyresalen. Deltagerne vil da få presentert prosjektet og mulighet til å stille spørsmål.
For mer informasjon, kontakt:
Therese Olavsrud
Kommunikasjonssjef Østfold Energi
Tlf: 976 579 05
Epost: to@ostfoldenergi.no
Dagfinn Bentås
Prosjektleder Østfold Energi
Tlf: 902 75 417
Epost: db@ostfoldenergi.no
Østfold Energi gjenoppretter liv i elver - Arbeidet begynner å gi resultater
Lærdalselva, ofte omtalt som "dronninga blant lakseelver", har de siste 30 årene stått overfor flere utfordringer.
En miljødesignstudie fra 2018 avdekket at de mest effektive tiltakene for å forbedre fiskebestanden er fysiske habitattiltak, spesielt i oppvekstområdene for yngel. Mange av Lærdalselvas sideelver, der både laks og ørret vokser opp, har i flere år vært nesten tørrlagte.
Jan Olav Møller, prosjektsjef i Østfold Energi, beskriver hovedutfordringen slik:
– Det største problemet er at vannet drar med seg grus og stein som tetter inntakene og utløpene i kilene. Dette hindrer vannet i å renne fritt. Over tid samler det seg også løv, kvist og annet organisk materiale, som bidrar til at kilene gror igjen med vegetasjon.
I tillegg kan større flommer føre med seg masser og finstoff som tetter kilene fullstendig eller ødelegger elvebunnen, som gjør det vanskelig for fisken å finne skjul.
Stort prosjekt for å sikre vannføring
I over tre år har Østfold Energi, i samarbeid med Lærdal kommune og elveeierlaget, jobbet med å gjenopprette vannføringen i flere av Lærdalselvas sideelver. Det betyr at flere fisk nå kan vandre, gyte og finne skjul i kilene.
Det begynner å gi resultater.
Så langt har 6 av 14 elvekiler fått stabil vannføring året rundt, med et nytt fiskehabitat på totalt 20 500 m². Hvis alle kilene og sideløpene blir åpnet, er det anslått at området med godt fiskehabitat kan bli over det dobbelte.
– Årlige fisketellinger på høsten vil etter hvert vise om tiltakene har hatt positiv effekt. Men foreløpige resultater tyder på at de nye kilene blir brukt av fisken som planlagt. Det gir håp om en bedre fremtid for laks og ørret i Lærdalselva, sier Møller.
Må vedlikeholdes
Blant tiltakene som er gjennomført, er justering av terskler, fjerning av masser fra elvebunnen, steinutlegg, gytegrus og ripping av bunnen for å gjenopprette det naturlige miljøet. Finansieringen av disse prosjektene kommer delvis fra NVE, og Østfold Energi har selv bidratt med 2,8 millioner kroner.
Inntaksløsninger og utformingen av kilene er et samarbeid mellom Østfold Energi, Lærdal Elveeigarlag, Norconsult, Lærdal kommune, NORCE LFI og NVE. Lærdal Elveeigarlag og grunneierne har nå ansvar for vedlikehold og at kilene fungerer som de skal.
– Det er kjempeviktig at de nye kilene vedlikeholdes fortløpende. Store flommer eller andre hendelser kan også gjøre det nødvendig med justeringer. Dette behovet blir tydeligere etter at kilene har hatt jevn vannføring over tid og vært utsatt for flommer, sier Møller.
Hva skjer videre?
Flere kiler står klare for restaurering, og prioriteringen av disse gjøres i samarbeid med Lærdal Elveeigarlag. Det vil også være naturlig å se dette i sammenheng med et pågående terskelprosjekt i vassdraget, initiert av Lærdal kommune og elveeierlaget, i tillegg til andre aktuelle miljøtiltak.
Dette gir håp om en revitalisert elv og en lysere fremtid for laks og ørret i Lærdalselva.
Gravdalen kraftverk – Det er full fart i prosjektet
– Vi planlegger og forbereder oss på vinterarbeid. Det blir en hektisk og travel anleggsperiode før vinteren tar oss, sier kraftverksjef John Håkon Andersen i Østfold Energi.
Det er ikke en hvilket som helst kraftverksutbygging selskapet er i gang med. Kraftverket skal nemlig bygges i et svært værutsatt område 1160 meter over havet, og her må alt av nødvendig infrastruktur på plass.
– Transport av mannskap og utstyr vil skje med helikopter på vinterstid, da området er vanskelig tilgjengelig på grunn av snøskredfare og utfordrende veiforhold, sier Andersen.
Så vidt synlig
Til tross for krevende forhold, ligger prosjektet an til å bli ferdigstilt som planlagt, med kraftproduksjon fra høsten 2026. Da vil kraftverket produsere 60 GWh årlig, som tilsvarer forbruket til cirka 3000 husstander.
Det meste av grunnarbeidet vil være fullført i løpet av september. Forberedelser til elektrisk boring av den 4,8 km lange tunnelen pågår for fult. Adkomsttunellen og selve kraftstasjonshallen er ferdig utsprengt, og blir så vidt synlig i landskapet.
Selve kraftverket, 280 meter inne i fjellet, vil utnytte vannet fra dam Kvevotni. Fra den nye turbinen føres vannet inn eksisterende reguleringsanlegg til Borgund kraftverk og videre til Stuvane kraftverk. Planen er å fullføre tunnelsystemet innen høsten/vinteren 2025-26, med installasjon av elektromekaniske komponenter sommeren 2026.
Lokale entreprenører
Samtidig pågår det nå bygging av en 66kV kraftlinje fra Gravdalen til Stuvane kraftverk. Stolper er allerede satt opp for omtrent halvparten av linjen.
Brødrene Hals AS er entreprenør for linjebyggingen, mens Jøsok AS står for prosjekteringen. Hywer er hovedentrepenør for tunnelboring og bygging av kraftverksstasjonen, med lokale underentrepenører.
– Vi er glade for å bruke dyktige lokale entreprenører som kjenner de lokale forholdene. I alt er det vel 30 mennesker i arbeid og det er full fart i prosjektet, sier Andersen.
Utbyggingen av Gravdalen er definert som en bærekraftspilot med lavere klimagassutslipp, klimabudsjett og naturhensyn.
https://www.ostfoldenergi.no/ostfold-energi-bygger-gravdalen-kraftverk/
For mer informasjon, kontakt:
Therese Olavsrud
Kommunikasjonssjef, Østfold Energi
Tlf: 976 57 905
Epost: to@ostfoldenergi.no
Jan Olav er ny prosjektsjef i Lærdal
Jan Olav Møller kommer fra stilling i Aurland kommune, hvor han har vært avdelingsleder for forvaltning og nestleder for samfunnsutvikling.
Han har en bachelor i landskapsplanlegging fra Høgskulen i Sogn og Fjordane og har også bakgrunn som overingeniør i Statens vegvesen.
Møller startet i den nyopprettede stillingen 19. august. Her vil han ha faglig og metodisk ansvar for selskapets prosjektportefølje i Lærdal. Han vil også ha ansvar for miljø og konsesjon, samt ha rollen som beredskapskoordinator.
Lokale prosjekter
- Jeg ønsket å jobbe med vannkraft og fornybar energi. Stillingen er midt i blinken for interessefeltet mitt og erfaringen min med prosjektledelse. Her får jeg jobbe med dyktige kolleger i spennende, lokale prosjekter, som byggingen av nye Gravdalen kraftverk, sier Møller.
Byggingen av ny Gravdalen kraftverk er i full gang og forventes å bidra med 60 GWh ny fornybar energi. Kraftverket skal utnytte fallet fra selskapets fyllingsdam Kvevotni på nesten 1500 moh og bygges inne i fjellet for minst mulig påvirkning på naturen.
Høy aktivitet
- Vi går inn i en periode nå med høy prosjektaktivitet. Med mer vedlikehold i kraftstasjonene, damrehabiliteringer og utbygginger, får Jan Olav en viktig rolle med å sikre gode prosesser i arbeidet. Vi er derfor veldig glade for å få han om bord, sier John Håkon Andersen, kraftverksjef i Østfold Energi.
Møller har arbeidsted på Borgund kraftverk, som er det største kraftverket til Østfold Energi med en årlig produksjon på cirka 1 TWh.
Kraftverket omfatter i dag kraftstasjonene Borgund, Eldrevatn og Øljusjøen, samt Mørkedøla pumpe. 20 av Østfold Energis medarbeidere jobber i dag på kraftverket.
For mer informasjon, kontakt:
Telefon: 97 657 905
Epost: to@ostfoldenergi.no
John Håkon Andersen er ny kraftverksjef i Østfold Energi
Andersen kommer fra stilling som leder for divisjon kraftverkoperatør i Eviny Fornybar, hvor han har hatt ansvar drift av 39 kraftverk.
Det er dermed en erfaren leder Østfold Energi får på laget når han nå for ansvar for vannkraftanleggene til Østfold Energi. Vannkraftmiljøet til selskapet er lokalisert i Lærdal, noe som betyr at Andersen flytter fra Bergen til Lærdal.
Flytter til Lærdal
- Vi har hatt et ønske om å komme nærmere både slekt og hytte i Indre Sogn, så dette var en enestående mulighet. Som kraftverksjef er det spennende at det skjer så mye på vannkraftsiden i Østfold Energi. Selskapet står foran store oppgaver, med vedlikehold og utskiftninger i kraftstasjonene, damrehabiliteringer og utbygginger i Lærdal, sier Andersen, som startet i jobben 1. august.
Da tok han over etter kraftverksjef Magne Netland, som flytter tilbake til familiegården i Hardanger.
Andersen har jobbet i Eviny/ BKK siden 2016 og har også bakgrunn fra Aker Solutions AS. Han har også lang ledererfaring fra skipsfart, fra shipping og Sjøforsvaret.
Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen i Bergen innen skipsteknikk, ledelse og økonomi.
Erfaren leder
Oddmund Kroken, administrerende direktør i Østfold Energi, er strålende fornøyd med rekrutteringen.
- Med John Håkon på laget får vi en svært erfaren og trygg leder, med mye kunnskap om energibransjen. Kraftverksjefen har en viktig rolle både i selskapet og i lokalsamfunnet i Lærdal, sier Kroken.
I Lærdal blir Andersen leder for 19 medarbeidere som er lokalisert på Borgund. Her ligger Østfold Energis største kraftverk, Borgund kraftverk, som har et nedslagsfelt på 404 kvadratkilometer og 7 magasiner. Andersen får ansvar for Østfold Energis heleide vannkraftportefølje bestående av åtte kraftverk med en samlet årlig produksjon på ca 1,5 TWh.
Restaurerer kiler i Lærdalselva
Med jobben følger også et betydelig ansvar for Lærdalselva.
- Noe av det viktigste vi gjør er å sikre gode oppvekstsvilkår for fisken i elva, som gjennom mange år har lidd av lakseparasitt. Nå gleder jeg meg til å følge opp det gode arbeidet som er i gang med å restaurere sideelver for fiskeyngelen, sier Andersen.
Andersen blir en del av ledergruppen i Østfold Energi, som har hovedkontor i Sarpsborg.
For mer informasjon, kontakt:
Telefon: 97 657 905
Epost: to@ostfoldenergi.no
Borgund kraftverk 50 år - en historie om vilje og gjennomføringskraft
På 1950-tallet var jakten på mer kraft i gang for fullt i Østfold. Med en voksende industri og befolkning var det fylkets ansvar å skaffe nok energi. Hafslund var den gang initiativtager til det såkalte "Lærdalsprosjektet" og sto senere for utbyggingen i samarbeid med fylket.
Det var en lykke for Østfold-samfunnet at fylket fikk kjøpe fallrettighetene til Lærdalsvassdraget i 1960 - og seks år senere konsesjon til å bygge to kraftverk.
Se den retro filmen om historien her
Lærdal kommune og daværende Borgund kommune, var typiske landbrukskommuner og de ønsket ikke bli et industrisamfunn, som nabokommunen Årdal. Derfor var vilkåret at kraften skulle sendes ut av kommunene, til Østlandet. Det var også et viktig at laksefisket og Lærdalselva, selve dronninga av lakseelver, ble ivaretatt i utbyggingen. Det ble derfor bygget fire laksetrapper, hvor laksen fikk vandre lenger opp i elva, samt et klekkeri for laks og ørret.
Hovedutbyggingen av Borgund kraftverk gikk over bare fire år, fra 1970 til 1974, og sysselsatte i innspurten hele 700 mennesker.
Prosjektet var mildt sagt omfattende:
- To kraftstasjoner med en produksjon på 1 TWh: Borgund som er hovedkraftverket og Øljusjøen pumpekraftverk, som pumper vann opp i vårt største magasin Øljusjøen.
- En fallhøyde i Borgund på hele 860 meter, med en maskinsal 150 meter under dalbunnen.
- 7 reguleringsmagasiner som samler vann fra et 400 kvadratkilometer stort område. Det er like stort som Sarpsborg kommune.
- 50 kilometer tuneller mellom magasinene ned til kraftverket. Dette er dobbelt så langt som Lærdalstunnelen – verdens lengste veitunell.
- Utbyggingen kostet 700 millioner kroner, som tilsvarer 5,3 milliarder kroner i dagens kroneverdi.
Et nostalgisk tilbakeblikk
Under utbyggingen av Borgund kraftverk ble det produsert en film, stemmesatt av selveste NRK-legenden Jan P. Jansen (sarpingen som også dekket månelandingen til NRK). Mens månelandingen senere har blitt slettet fra arkivet til NRK, har vi tatt godt vare på vår film. Her kan du høre Jansen fortelle den fascinerende historien om kraftutbyggingen i Lærdalssamfunnet.
"Juvelen i krona"
Da kraftverket var ferdig i 1974 gikk avtalen med Haflsund ut og fylket opprettet Østfold Kraftforsyning, som ble eier av kraftverket. Selskapet endret senere navn til Østfold Energiverk og til slutt Østfold Energi, slik vi kjenner selskapet i dag.
Det har etter 1974 vært mange prosjekter og utvidelser i Borgund-systemet, med store oppgraderinger og nybygg/utvidelser. Stuvane kraftverk, Mørkedøla pumpe, Eldrevatn kraftstasjon og Nivla kraftstasjon er eksempler på prosjekter som har kommet til. I tillegg er det gjort omfattende damrehabiliteringer de siste 15 årene.
For Østfold Energi har Borgund kraftverk i mange år vært selve juvelen i krona. Det er i dag basisen for den solide egenkapitalen til selskapet, som kommer lokalsamfunnet i Østfold og Lærdal til gode.
Brekke kraftverk 100 år – Vakte internasjonal oppsikt
I naturskjønne omgivelser mellom Aspern og Femsjøen i Halden ligger Brekke kraftverk. Et 100 år gammelt vannkraftverk i full drift, men også et kulturminne fra tiden det ble bygget i.
– Med sin nyklassisistiske stil ble Brekke ansett som arkitektonisk perle og en teknologisk triumf. Brekke-prosjektet ble dessuten et symbol på byens vekst og fremtidsrettede ambisjoner, forteller lokalhistoriker Jens Bakke.
Få kjenner Haldens historie bedre enn Bakke, som i mange år dokumentert og formidlet byens kulturarv med stort engasjement.
– Etter 1. verdenskrig hadde Halden ambisjoner om å komme tilbake til sin tidligere storhet, men prisene steg underveis. Det var dårlige tider på 1920-tallet, og alle økonomiske ressurser gikk «til Brekke og forsorgen», altså til kraftverkbyggingen og til sosialutgifter, sier han.
Kommunen hadde lånt hver eneste krone og tatt opp lånet i billige inflasjonskroner. Da pengene skulle betales tilbake var landet inne i en dyp depresjonsperiode.
Dårlig timing til tross, Brekke kraftverk ble byens store prosjekt. Den gang, som nå, var det kritisk å skaffe mer strøm: Haldens industri og innbyggere brukte stadig mer kraft. Selv om byen hadde et gammelt gasskraftverk, ble det etter hvert mer praktisk med elektrisitet.
Tømmerfløting siden middelalderen
Haldenkanalen ble bygget fra 1849 for å betjene tømmerfløtingen fra sagbrukene og trelastindustrien. Haldenvassdraget har imidlertid blitt brukt til tømmerfløting helt tilbake til senmiddelalderen. Denne vannveien forbandt Halden med skogområdene nordover, og tømmerfløtingen var i virksomhet fram til starten av 1980-tallet, da vogntransporten overtok.
Opprinnelig gikk Stenselva på denne strekningen i små stryk og fosser. De største var Krappeto og Brekke-fossene. På 1850-tallet ble Stenselva kanalisert av den berømte Engebret Soot.
– Brekke sluser og Krappeto dam ble slått sammen da kraftverket kom. Fallet ble lagt til Brekke og man skapte med det en ny sjø. Under den oppdemte vannflaten finnes det fortsatt kongelige monogrammer fra den gang kong Haakon besøkte Fredrikshalds kanal i 1909, sier Bakke.
Planen om å samle disse vannfallene ved hjelp av en stor dam forelå allerede i 1910. Halden kommune hadde på et tidligere tidspunkt sikret seg fallrettighetene til halve Brekke.
Bystyret vedtok i 1914 å kjøpe resten av fallrettighetene i Stenselva. Utbyggingen ble vedtatt to år senere og utbyggingsplanen var ferdig i 1917. Det viste seg imidlertid at det valgte damstedet ikke kunne brukes. Av hensyn til fundamenteringen måtte dammen forskyves 100 meter nordover.
Vakte oppsikt internasjonalt
I byggetiden varierte arbeidsstyrken mellom 100 og 200 mann. I alt ble det brukt 31 300 kubikkmeter betong til dammen og kraftstasjonen.
29. oktober 1924 kunne kraftstasjonen settes i drift til glede for kommunens innbyggere.
"I dag morges blev kraften paa Brekke satt paa, saa naar vi i dag skrur på lyset har vi Brækkekraft," skrev avisen Amta om den store begivenheten.
Ifølge Bakke ble anlegget i sin tid vurdert som avansert og fremtidsrettet - og vakte internasjonal oppsikt. Den er 110 meter lang og har et langsgående manøvreringshus på damkrona. Dammen ble også forsynt med valseluke og flomtunnel.
– I 1926 var Brekke et av hovedtemaene da verdens fremste elektro- og vassdragsingeniører var samlet. I årene som fulgte besøkte ledende energieksperter stasjonen mange ganger, forteller Bakke.
Demningen ved kraftstasjonen er 38 meter, hvorav 26,6 meter er synlig fra luftsiden. Dette gjør den til Europas nest høyeste gravitasjonsdemning (dammen er stabil på grunn av sin egen tyngde). Vannet faller 26 meter før det treffer skovlene i stasjonens to Francisturbiner. Hvert sekund passerer 18,5 kubikkmeter vann gjennom hver av turbinene.
Tett på kraftverket ligger Brekke sluser, som også har 100 årsjubileum i 2024. Slusene er et kapittel for seg selv, ifølge Bakke.
– De fire slusetrappene har en samlet løftehøyde på 26,6 meter. Etter ombyggingen var slusene Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp. De ble tatt i bruk sommeren 1924 da turistbåten "Engebret Soot" passerte gjennom slusene. Siden den gang har slusene vært en av Halden-distriktets fineste turistattraksjoner, forteller han.
Østfold Energiverk tok over
Østfold Energiverk, som Østfold Energi het den gang, kjøpte Brekke kraftstasjon av Halden kommune i 1992 for 50,5 millioner kroner. Både bygninger og maskiner har vært i kontinuerlig bruk i 100 år. Jevnlig vedlikehold, revisjoner og moderniseringer gjør Brekke kraftstasjon til en effektiv kraftprodusent. Anlegget ble i 1998 modernisert for 7 millioner kroner, og omleggingen av driften til fjernstyring var en del av denne moderniseringen.
Kraftverket har vært gjennom en større rehabilitering fra 2020 til 2023. De to 100 år gamle Francis-turbinhjulene er skiftet ut, noe som økte produksjonen med fem prosent. Dette viser hvor effektiv teknologien var allerede for 100 år siden.
Vannkraftverket produserer årlig 31,5 GWh, som tilsvarer forbruket til cirka 1 600 eneboliger.
Viktig for Halden
Haldenkanalen og Brekke-området er litt glemte perler som bør utnyttes enda mer, påpeker Bakke. Han er glad for at Halden kommune nå planlegger å utbedre området, gjennom Kanalselskapet.
– Haldenkanalen er et viktig kulturminne og rekreasjonsområde i distriktet. Kraftverket er en arkitektonisk attraksjon i seg selv med sin «gresk tempel»-stemning. Både Haldenkanalen og Brekke-området har muligheter for utvikling og revitalisering, noe som kan bringe ny vitalitet til Halden.
Dette kan du oppleve ved Brekke kraftverk
- Brekke kraftverk, eid av Østfold Energi, kan besøkes med tilgang helt ned til kraftverket. Det er ikke adgang inn i kraftstasjonen, men du kan gå tur rundt området. Ønsker du litt trim kan du gå den bratte trappen mellom kraftverket og slusene opp til dammen.
- Via Ferrata Haldenkanalen: Ved siden av kraftverket kan du oppleve Europas lengste hengebru i en Via Ferrata. Deretter følger en spennende klatrerute og en 250 meter lang zipline over kanalen.
- Slusing med egen båt eller turistbåt er en egen opplevelse. MS Brekke har hjemmehavn ved Brekke sluser, og de fleste turer starter her. På turene får du se noen av de vakreste stedene langs hele den 80 km lange kanalen.
- Lørdag 15. juni er det åpen dag på Brekke sluser: Brekke sluser - 100 år! (visitoestfold.com)
- Området ligger 10 minutters kjøreavstand fra Halden sentrum
Gjør flere tiltak etter hendelsen i Lærdalselva
29. november 2023 stoppet vannføringen fra Borgund kraftverk til Lærdalselva opp. Vannstanden i elva ble kraftig redusert i en periode på fire timer natt til 30. november.
Østfold Energi har nå gjennomgått resultatene fra en ekstern gransking av hendelsen. Formålet med undersøkelsen var å ta læring og iverksette tiltak slik at tilsvarende hendelser ikke inntreffer igjen.
Granskningen, utført av Ernst and Young (EY), viser at en kombinasjon av både tekniske, organisatoriske og operasjonelle svakheter, var medvirkende til hendelsen.
Da et av aggregatene ble startet opp etter en stopp, ble ikke omløpsventilene, som skal sikre tilstrekkelig vannføring i elva, lukket. Dette resulterte i at samlet vannføring ble for stor slik at rørbruddsventilen slo inn og stoppet all vannføring inn til kraftverket.
– Rapporten viser at det var flere årsaker til at dette kunne skje. Etter hendelsen har vi iverksatt flere tiltak, og vi skal iverksette flere endringer basert på funnene og anbefalingene i undersøkelsen, sier Kroken.
EYs konklusjon
EY har gjennomført en uavhengig granskning av årsakene til hendelsen på Borgund kraftverk 29. november. Granskningen konkluderer med at:
Den direkte årsaken til hendelsen var operasjonelle feil ved oppstart av aggregatet. Den bakenforliggende årsaken er en kombinasjon av manglende detaljerte prosedyrer og opplæring, både av egne ansatte og den eksterne driftssentralen i Sauda. I dette ligger også manglende bevissthet rundt kritiske komponenter i vannveien, samt konsekvensene av eventuelle feil som kan oppstå.
Det er også avdekket tekniske svakheter i hvordan omløpsventilene ikke samhandlet med rørbruddsventilen da hendelsen inntraff.
– Når hendelser oppstår er vi avhengige av driftssentralen. En sentral del av arbeidet vårt videre blir å styrke samarbeid og kommunikasjon mellom den eksterne driftssentralen i Sauda og Borgund kraftverk, sier Kroken.
Tiltak etter hendelsen
Kort tid etter hendelsen ble følgende tiltak iverksatt:
- Innført skjerpet kommunikasjon mellom Østfold Energi og driftssentralen i Sauda
- Implementert ny og mer detaljert rutine for igangkjøring av aggregater etter utfall
- Fullstendig gjennomgang av alle driftsprosedyrer i Østfold Energi, samt prosedyre for driftssentralen i Sauda
- Automatisert lukking av omløpsventilene ved lukking av rørbruddsventilen.
Et viktig formål med granskningen fra EY er å anbefale tiltak for å forebygge tilsvarende hendelser i fremtiden. Rapporten peker på en rekke konkrete forbedringstiltak. Flere er allerede iverksatt, mens andre planlegges.
Av sentrale tiltak er:
- Forbedre øvelsespraksisen ved kraftverket som gjelder driftsrelaterte uønskede hendelser, i tillegg til allerede etablerte HMS-relaterte øvelser
- Forbedre og videreutvikle SCADA- systemet som styrer og overvåker alle de tekniske løsningene i kraftverkets vannvei
- Forbedre praksisen for revisjon og utvikling av rutiner og prosedyrer, samt tiltak for å sikre at alle ansatte, både ved kraftverket og ved driftssentralen i Sauda, har tilgang til de samme oppdaterte prosedyrene
Østfold Energi offentliggjør ikke granskningsrapporten av hensyn til beskrivelser av kraftsensitiv informasjon og ivaretagelse av enkeltpersoner i rapporten.
Det var ingen fysiske skader på mennesker eller bygg som en følge av hendelsen. Eventuelle konsekvenser på fisken i elva kartlegges sammen med relevante kompetansemiljøer, og resultatet av undersøkelsene forventes mot slutten av året.
Fakta om Borgund kraftverk
- Magasinkraftverk i Lærdal kommune i Vestland fylke
- Omfatter kraftstasjonene Borgund, Eldrevatn og Øljusjøen. Det samlede nedslagsfelt er på 404 kvadratkilometer.
- Borgund kraftstasjon ble satt i drift i 1974 og har vært gjennom store rehabiliteringer,
- Produksjon: 985 GWh
- Effekt: 2 x 105 MW
- Fallhøyde: 873 m
- Regulerer Lærdalselven
For mer informasjon, kontakt:
Therese Olavsrud
Kommunikasjonssjef
Tlf: 976 579 05
Epost: to@ostfoldenergi.no