Datasenter på Hasle

DC Sarpsborg jobber med å utvikle en tomt til datasenter mellom Skinterfjell og Nordre Sauemyr.

Sarpsborg kommune har over en periode jobbet for et tomteutviklingsprosjekt med nærhet til Hasle trafostasjon. Målet er å regulere og prosjektere et område slik at det skal bli attraktivt for salg til store datasenteraktører. Østfold Energi har sammen med Sarpsborg kommune etablert et eget selskap for utviklingen, DC Sarpsborg.

Spørsmål og svar fra folkemøte

15. juni 2020 gjennomførte vi folkemøte på Quality Hotell på Grålum. Du kan se streaming fra møtet på Facebook-gruppen Datasenter Hasle. På folkemøtet kom det flere spørsmål, som vi svarer ut i denne artikkelen: Spørsmål og svar fra folkemøtet.

Når blir neste folkemøte? Vi har fått mange gode innspill som vi jobber videre med. Vi tror dette vil gjøre prosjektet bedre for alle parter, men det har også medført økt tidsbruk og endel forsinkelser. Neste folkemøte blir derfor ikke avholdt før utover nyåret 2021 og på grunn av covid 19, trolig kun på web.

Hva er status på prosjektet?

Prosjektet skal nå berede grunnen for en fremtidig mulig utbygging. Dersom alt går etter dagens plan, vil vi tomten være ferdig regulert, klart for markedsføring våren 2021. Vi jobber nå med innplassering av bygg, undersøkelser knyttet til eiendomsverdiutvikling på Hasle ved eventuelt prosjekt. Vi har også startet dialog med Statnett. Prosessen med å søke kraftuttak kommer til å ta lenger tid enn planlagt.

Selskapet jobber etter følgende tidsplan:

  • Første kvartal 2021: Søke netteier om kraftuttak​
  • Første kvartal 2021: Ferdigstille konsekvensutredning​
  • Tredje kvartal 2021: Områderegulering på høring

Konsekvensene for beboerne i området skal kartlegges og vurderes særlig grundig.
Dette er noe av det som konsekvensutredes nå:

  • Friluftsliv og nærmiljø, trafikk og støy.
  • Naturmangfold, landskapsbilde, naturressurser, kulturminner og miljøer, forurensning, og næringsutvikling og verdiskaping.
  • Geotekniske forhold, teknisk infrastruktur og folkehelse.

Hvorfor planlegges et datasenter akkurat på Hasle? 

Store datasenter har et veldig høyt strømforbruk. En av de viktigste forutsetningene som må være på plass er dermed sikker tilgang til store mengder strøm. Det er gjort undersøkelser for å finne godt egnede tomter flere steder i Norge, og Hasle peker seg ut som en sterk kandidat nettopp på grunn av at dette er et robust knutepunkt hvor flere strømnett knyttes sammen. I tillegg utvikles mye varme gjennom driften av et datasenter, og det er behov for gode kjøleløsninger. Med kort vei til Glomma, er det gode muligheter for effektiv vannkjøling. Med vannkjøling vil støy avgitt fra vifter ved datasenteret reduseres, slik at totalt støynivå blir lavere. 

Hvem står bak planene om et datasenter på Hasle? 

Ideen for prosjektet har sitt utspring fra datamiljøet i Halden, med Smart Innovation Norway i spissen. Etter innledende undersøkelser av aktuelle lokasjoner, ble det klart at Hasle har gode forutsetninger. Med det som utgangspunkt har Sarpsborg kommune siden oppstart i 2017 stått i spissen for prosjektet «Datasenter ved Hasle trafostasjon».  

Underveis har man sett et behov for å knytte til seg en næringsaktør med på laget, som kan stå for den kommersielle delen av prosjektet. Sarpsborg kommune startet i 2019 en dialog med Østfold Energi med tanke på en slik rolle, og i desember ble det avtalt å samarbeide videre om prosjektet. 

Grunneierne i området spiller en avgjørende rolle for at prosjektet skal bli en realitet. Vi jobber derfor tett med grunneierne.

Hvilken rolle har DC Sarpsborg AS? 

Av praktiske årsaker er prosjektet organisert som et aksjeselskap, eid av Sarpsborg kommune og Østfold Energi i felleskap. Selskapet heter DC Sarpsborg AS, og vil stå som kontraktspart mot grunneiere og netteier, samt stå som søker for de godkjenninger som kreves for å få tillatelse til å bygge et datasenter. I selskapet DC Sarpsborg AS er det ingen ansatte, og i praksis er det Østfold Energi som i samarbeid med rådgivende ingeniører fra COWI og SWECO utfører arbeidet med planlegge og regulere slik at tomten kan bli klar for salg. Målet er at ferdig regulert tomt, gjennom avtaler med grunneierne, eies av DC Sarpsborg.

Hvem bruker data- og prosessorkraft? 

Uten at vi tenker særlig mye over det i hverdagen, bruker hver og en av oss stadig mer data og prosesseringskraft. Det være seg om man betaler regninger i nettbank, arbeider digitalt på hjemmekontoret, sjekker værprognosene på yr, eller ser tv og underholdning via en strømmetjeneste som Netflix. Nordmenn er i verdenstoppen i å ta i bruk ny teknologi og tjenester som krever store mengder data. 

Hvorfor bruker vi så mye data? 

Datatrafikk over internett vokser eksponentielt. Det betyr at økningen er større for hvert år som går. Bakgrunnen er kort fortalt at stadig flere produkter og tjenester er koblet opp til, og leveres via internett. I tillegg oppgraderes tjenester vi allerede bruker, noe som gjerne betyr økt bruk av data. Tenk deg for eksempel at du ser en film eller serie på TV via en strømmetjeneste (Viaplay, Netflix, HBO eller lignende). Normal bildekvalitet krever om lag 700 megabyte per time. For de som fremdeles husker det, tilsvarer det datamengden som kan lagres på én CD-plate. Man kan se for seg at én CD-plate med data sendes fra et datasenter til din TV, for hver time man benytter strømmetjenesten. På full fart inn i markedet kommer nå en mye bedre og populær bildekvalitet som kalles UHD (Ultra High Definition), og som krever 7000 megabyte per time. Altså 10 ganger mer data, eller 10 CD-plater, for hver time. Tilsvarende eksempler ser man innen stadig flere områder, og dermed den store økningen i databruk. 

Hva er et datasenter? 

Det meste av data må lagres, prosesseres og sendes. Det gjøres ikke primært på din telefon, nettbrett, TV eller datamaskin, men i et datasenter. Den største typen datasenter kalles for «Hyperscale», og kan sammenlignes med en fabrikk med tanke på størrelse og strømforbruk. Et hyperscale datasenter bygges ofte i flere byggetrinn og etter økt behov.  I første trinn vil datasenter forbruke om lag 0,44 TWh og 2,8 TWh ferdig bygget ut.
 
Samfunnet er i økende grad avhengig av internett, og uten tilgang vil banker, industri og næringsliv raskt få store problemer. Datasentrene er bærebjelken i dette systemet, og blir ansett som grunnleggende og kritisk infrastruktur på lik linje med strømforsyning, vannforsyning, og veier. 

Hvilke ringvirkninger kan et datasenter føre med seg? 

Som de fleste prosjekter er både positive og negative effekter å forvente. Dette er noe prosjektet har jobbet med å kartlegge over en lengre tid. Dette er imidlertid et omfattende arbeid som vi fremdeles vil behøve flere måneder for å kunne ferdigstille. Per mai 2020  har vi grunnlag for å tro at positive effekter inkluderer et vesentlig antall arbeidsplasser i distriktet: Fra 350-500 årsverk når datasenteret er fullt utbygd. Dette omfatter arbeidskraft direkte knyttet til datasenter-driften, men ikke nødvendigvis ansatt av eieren av senteret. Dette kan sammenlignes med driften av en flyplass, hvor flere selskaper opererer og utfører tjenester.

Et datasenter av denne størrelsen bidrar til at Norges data blir både sikrere og mer miljøvennlig. På den andre siden er det sannsynlig med økt veitrafikk, som en negativ konsekvens av økt aktivitet. Konsekvenser som er under utredning inkluderer blant annet trafikk, støy (både lyd, visuell og lys), naturmangfold, naturressurser, nærmiljø og friluftsliv, landskapsbilde, forurensning og kulturminner. Nærmere informasjon rundt disse temaene vil vi oppdatere publikum om, så snart utredningene er klare.  

Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt

Jan Fredrik Häger

Prosjektleder

403 00 043

jfh@ostfoldenergi.no