I Lærdalselva skal laksen leve godt – også i samspill med regulerbar vannkraft. Elva er en nasjonalt viktig lakseelv, og for både laksen og økosystemet er nok vann og stabil vannføring helt avgjørende.
 

 For Østfold Energi betyr det at vi må drive kraftverkene våre med stor varsomhet. Vi tilpasser produksjonen for å unngå raske vannstandsendringer, og følger retningslinjer som ivaretar både natur og liv i elva. I tillegg gjennomfører vi tiltak som styrker fiskebestanden og forbedrer leveområdene, slik at fornybar energiproduksjon og biologisk mangfold kan eksistere side om side. 

Langsiktig innsats for en levende elv 

Gjennom flere tiår har Østfold Energi vært en aktiv bidragsyter til bevaring og restaurering av Lærdalselva. Vårt engasjement omfatter bekjempelse av lakseparasitter, sikring av genetisk variasjon, kultivering, habitatforbedringer og vannføringsstyring, i tett samarbeid med forskningsmiljøer og lokale aktører. 

Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris 

Etter infeksjonen i 1996 har vi bidratt med økonomiske midler og tilpasset kraftkjøring for å støtte arbeidet mot lakseparasitten. Sammen med NINA, NTNU og NORCE har vi deltatt i undersøkelser og utviklet kultiveringsstrategier for å ivareta genetisk mangfold og naturlig produksjon. 

Klekkeri og fiskeutsetting 

Klekkeriet på Ljøsne, som Østfold Energi har fullfinansiert, har kapasitet til én million lakse- og ørretyngel årlig. Det ble etablert i 1974 som en del av konsesjonsavtalen med Lærdal kommune, og oppgradert i 1990–91 for å sikre stabil drift. Etter sykdomsutbruddet i 1996 ble vanninntaket fra elva stengt, og to borebrønner etablert for smittefri drift. Yngelen settes ut i både elva og fjellvann for å kompensere for reguleringseffekter og sikre fiskebestanden over tid. 

Terskelbygging og vedlikehold 

I den lakseførende delen av elva er det bygget over 168 terskler – 12 pålagt regulant, resten av elveeierne. Østfold Energi gjennomfører årlige tilsyn av konsesjonspålagte terskler og vurderer tiltak ved skade eller opphoping. Det er også foreslått justeringer for å forbedre forholdene for ungfisk og gjenopprette mer naturlig elvedynamikk. 

Miljødesign og habitatrestaurering 

Ved hjelp av CEDREN-metodikken har vi kartlagt habitatflaskehalser for laks og sjøørret, med fokus på gyteområder, skjulforhold, vanndekt areal og effektkjøring. Tiltak som utlegging av gytegrus, habitatforbedringer og vannføringsjusteringer er gjennomført i samarbeid med SINTEF, NORCE og NINA. 

Tidligere avsnørte elvekiler har fått nytt liv. Seks av fjorten kiler har fått årssikker vannføring og ny fiskeproduksjon, med et samlet areal på 20 500 m². Ved full gjenåpning er potensialet nær 50 000 m² med godt fiskehabitat. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Lærdal Elveeigarlag, Norconsult, Lærdal kommune, NORCE LFI og NVE. 

Laksetrapper og utvidet leveområde 

Fire laksetrapper er etablert og har forlenget den lakseførende delen av elva fra 25 til 40 kilometer. Den samlede løftehøyden er 44 meter, og tiltaket har åpnet opp nye gyteområder og leveområder for laksen. 

Overvåking og fisketellinger 

For å følge utviklingen i fiskebestanden gjennomføres årlige gytefisk- og ungfisktellinger. Dette gir viktig kunnskap om effekten av tiltakene og grunnlag for videre forbedringer. 

Minstevassføring og vannstyring 

Borgund kraftverk ble satt i drift i 1974, og Stuvane i 1988. I henhold til manøvreringskrav skal vannføringen nedstrøms Borgund ikke være lavere enn 10 m³/s. I tillegg har Østfold Energi inngått en privatrettslig avtale med Lærdal Elveeigarlag som sikrer minimum 4 m³/s mellom Sjurhaugfoss og Stuvane. I fisketiden (1. juni–31. august) kreves minst 25 m³/s for produksjon i Stuvane, og systemet er oppdatert for automatisk regulering. NVE har ønsket å innarbeide disse kravene i konsesjonsvilkårene, noe vi støtter fullt ut.