Grunnrenteskatten stopper mer fornybar vannkraft

Videreutvikling av vannkraften vår vil være et svært viktig bidrag i kampen for et bedre klima. Men overraskende nok skattlegges vannkraften hardere enn alt annet næringsliv. Dette er et stort paradoks i en tid da vi trenger mer fornybar energi, mener Østfold Energi.

Visste du at hele 96 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra vannkraft? Videreutvikling av fornybar vannkraft vil være et viktig bidrag i klimakampen. Samtidig kan videreutvikling av vannkraft begrense uønskede naturinngrep, skape grunnlag for fortsatt bosetting i distriktene – samt være til det beste for både eierkommuner og vertskommuner.

– Men skatteregimet for vannkraft må endres dersom vi skal få til dette, sier administrerende direktør Oddmund Kroken i Østfold Energi.

Overraskende skattepolitikk

Det er delte meninger om hvor stort potensialet er for å utvide dagens vannkraftverk. I noen tilfeller handler det bare om å hente mer strøm ut av hver dråpe vann som flyter forbi, ved å bytte ut turbiner og aggregater i kraftstasjonene. I andre tilfeller vil det kreve å hente mer vann inn i kraftverket.

Det er verdt å merke seg at disse grepene kan gjøres med relativt begrensede landskapsvirkninger i mange tilfeller, uten å ramme fiske eller andre naturinteresser i stor grad, og til en lav samlet kostnad for samfunnet.

Med enkle grep kan man utvide kraftverkene og utnytte vannkraften på en svært god samfunnsøkonomisk måte. Likevel blir mange planer og prosjekter liggende i skuffen, som følge av at vannkraften skattlegges hardere enn alt annet næringsliv. For visste du at den samlede skattesatsen for stor vannkraft i Norge er på hele 59 prosent? Den såkalte grunnrenteskatten gjør at kun prosjekter med spesielt god samfunnsøkonomi blir lønnsomme for investorene, mens prosjekter med normalt god samfunnsøkonomi blir ulønnsomme etter skatt.

– Dette er et stort paradoks i en tid da både Norge og Europa trenger mer fornybar energi for å nå sine klimamål, sier Kroken.

Økte klimagassutslipp i fjor

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norges klimagassutslipp økte i 2018, i en tid da klimatrusselen blir tatt stadig mer på alvor. For å klare nødvendige utslippskutt de kommende årene, må vi omstille energibruken vår. Det viktigste grepet vil være effektivisering av transport og industri, som står for to tredeler av utslippene.      

DNV GL presenterte nylig en rapport som viser at Norge kan erstatte nær all fossil energibruk med fornybar energi, men dette vil kreve et økt strømforbruk i 2040 på 30 TWh. Dette er rundt 20 prosent mer enn vi bruker i Norge i dag.

Det økte strømforbruket må løses med utbygging av både vindkraft og vannkraft, men skatteregimet må da tilpasses slik at konkurransevilkårene blir mer like. Grunnrenteskatten gjør at samfunnsøkonomiske lønnsomme fornybarprosjekter i dag blir ulønnsomme for Østfold Energi.

Fornybar energi – en fantastisk eksportvare

Som en råvarenasjon er vi både økonomisk avhengig av, og svært stolte av vår oljeproduksjon og eksport. Vi produserer årlig rundt 1000 TWh olje som vi gladelig eksporterer, uten særlige bekymringer for klimakonsekvensene.

Men Norge har også mulighet til å bli en betydelig eksportør av fornybar energi. Dette vil hjelpe Europa med omstillingen som må til for å nå våre felles klimamål. Dette vil kreve at vi som nasjon utnytter våre fornybarressurser på samme måte som vi har utnyttet våre fossile ressurser. Kanskje kan vi en dag bli like stolte av vår fornybareksport som vår fossileksport?

For å kunne utnytte det norske fornybarpotensialet fullt ut, må det foretas en grundig gjennomgang av skattleggingen av fornybar energiproduksjon i Norge. Regjeringen har nedsatt «Sanderud-utvalget» som jobber med nettopp dette, og som fremlegger sin rapport i høst.

– Vi ser med spenning frem til konklusjonene av dette arbeidet, avslutter Oddmund Kroken.