Østfold Kraftforsyning, Østfold Energis forgjenger, ble stiftet av fylkeskommunen i 1974. Formålet den gang var å sikre nok kraft til Østfold.

Allerede fra 50-tallet var det mangel på og stor etterspørsel etter elektrisitet i Østfold – og det var fylkets ansvar å skaffe dette. Industri som skulle etablere seg i fylket måtte søke om å få kraft, og det var lokale elverk sto for forsyningen.

Jakten på mer kraft begynte, og løsningen fant man mellom fjellene i indre Sogn. I 1960 fikk fylket fallrettigheter til Lærdalsvassdraget og i 1974 var Borgund kraftverk ferdig bygget, dypt inne i fjellet i Lærdal. Samtidig ble forgjengeren til Østfold Energi, Østfold Kraftforsyning, etablert. Borgund var en langsiktig investering – og som i den norske oljeindustrien var det pionerer som utførte byggingen.

I Borgund ble vannmasser ført inn i fjellet og ned i turbinene med et fall på over 870 meter. Kraftverket i er i full drift den dag i dag.

Her kan du lese den spennende historien og se film fra utbyggingen

Sammenslåingenes tid

Så kom 80-tallet med nye perspektiver. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mente at det burde lages store selskap med både nett, kraftsalg og produksjon – ett i hvert fylke. Målet var å se hele energisystemet under ett, med alle energibærerne. Dette var grunnlaget for at mange selskap satset på varme. I denne perioden ble også flere kommuner sammenslått.

I 1988 inngikk fylkeskommunen og alle kommunene i Østfold en intensjonsavtale om å danne Østfold Energiverk AS. Fylkeskommunen eide alle aksjene, og kommunene skulle få aksjer dersom de gikk inn med sine elektrisitetsverk. Fem kommuner valgte å ikke gå inn, og eierskapet ble derfor 50 prosent til fylkeskommunen og de resterende 50 fordelt på kommunene, som la inn sine elverk.

I forbindelse med at Marker og Halden kommuner la inn sine elverk i Østfold Energiverk tidlig på 90-tallet, overtok Østfold Energi også kraftstasjonene Ørje og Brekke i Haldenvassdraget. Disse er i dag selskapets eneste kraftverk i Østfold.

Markedsplass, konkurranse og fri handel

I 1991 trer energiloven i kraft. Den nye loven ble starten på radikale endringer: Den norske elektrisitetssektoren skulle bli en del av et fritt marked. Man ønsket mer konkurranse, og ville skille nett, produksjon og kraftsalg. Østfold Energiverk, som solgte kraft på lange kontrakter til kundene i fylket som monopolist, måtte raskt tilpasse seg en ny virkelighet.

Frem til da hadde selskapets rolle vært å levere kraft til fylket til lavest mulig pris. Når dette endret seg og kraften ble solgt på markedsplass istedenfor, fikk selskapet et annet formål. I 1995 betalte Østfold Energiverk det første utbyttet til eierne.

I 1997 endrer Østfold Energiverk AS navn til Østfold Energi AS.

Storsalg av elverks-virksomheten

Begynnelsen av 2000-tallet er en salgspreget periode, hvor Østfold Energi for alvor må tilpasse seg energiloven. Selskapet som da teller 412 ansatte, selger ut samtlige elverks-virksomheter. Historien som over 100 år gammelt selskap må også skrives om. Sarpsborg elektrisitetsverk, som hadde eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet, var i realiteten et av de selskapene som ble solgt ut.

I denne perioden gjorde kombinasjonen inntekter fra salgene og høye kraftpriser at eierne fikk store utbytter fra Østfold Energi.

På slutten av 2003 var det 88 ansatte i selskapet, som igjen var en rendyrket kraftprodusent. Men nye satsninger begynner raskt.

På jakt etter mer energi

På 2000-tallet kjøper Østfold Energi flere kraftverk, de viktigste var halvdelen av Nyset Steggje og halvdelen av Siso i 2010. Varmesatsingen starter i 2000 med et stort avfallsforbrenningsanlegg på Borregaard, og vindsatsingen tar for alvor form i 2001. Da ser selskapet Kvalheim Kraft dagens lys, hvor Østfold Energi er eier sammen med Vardar.

I 2006 kommer en ny milepæl. Jakten på flere vindkraftprosjekter i Sør-Norge pågår for fullt og Østfold Energi starter Zephyr sammen med Vardar og danske Dong. I 2013 går Dong ut, og Glitre kommer inn på eiersiden. I dag eier Østfold Energi 50 prosent av Zephyr, som utvikler og selger vindkraftparker over hele Norge.

Hestekur og samling i «bånn»

Mens 2000-tallet blir kalt det gylne tiår med høye kraftpriser, er det en helt ny virkelighet fra 2013. Da slår etterdønningene fra finanskrisen inn for alvor, og prisene stuper. Industrien i verden sliter og etterspørselen etter energi synker. Markedet gripes av en kollektiv pessimisme, og kraftprisene blir mer enn halvert. Dette vedvarer frem til 2016, da markedet sakte tar seg opp igjen.

De lave kraftprisene danner startskuddet for intensive kostnadskutt og ny strategi for Østfold Energi. Selv om prisene tar seg opp igjen er det viktig å bli mer uavhengig av kraftprisene.

Selskapet ser på nye utviklingsmuligheter og investeringer innen fornybar energi, og er i dag med tilpasset størrelse og kostnadsnivå godt rustet for ny vekst.