Rekordlave kraftpriser – vær eller pandemi?

2020 er hittil et svært spesielt år i det nordiske kraftmarkedet. I april ble det registrert den laveste prisen noensinne. Er det den varme vinteren, eller korona-pandemien som er hovedårsaken? 

Morten Karlsen, direktør for kraftmarked i Østfold Energi

Årets vinter har vært «mot normalt» i store deler av landet. Østlandet har ikke hatt en tradisjonell vinter og det ble notert rekordhøye temperaturer. Høyereliggende strøk hadde en av de mest snørike vintrene på 100 år.  Begge disse forholdene har hatt en dramatisk innvirkning på kraftprisene, og er hovedårsakene til den ekstremt lave kraftprisen vi opplever i disse dager. Det er gode nyheter for strømforbrukerne, men mer krevende for kraftprodusentene og kommunene som eiere. 

Forventer storflom 

Som kraftprodusent fører Østfold Energi oversikt over ressurssituasjonen i tilknytning til våre kraftverk. Ved hjelp av avanserte datamodeller kan vi til enhver tid beregne hvor mye vann og snø som er «på lager» og som senere kan benyttes til kraftproduksjon. Vi kan også simulere ulike snøsmeltingsforløp og derav se hvor mye vann vi kan utnytte i ulike situasjoner. For Østfold Energi kan snømagasinet variere med opptil 50 prosent, noe som utgjør en stor variasjon i ressursgrunnlaget, og dermed produksjonskapasiteten for våre kraftverk på Vestlandet. 

Morten Karlsen, direktør for kraftmarked i Østfold Energi

Når store deler av Norge opplever en historisk snørik vinter, betyr dette at norske kraftprodusenter har mye «energi på lager». For å unngå at vannet renner forbi i smeltesesongen, har norske kraftprodusenter i flere måneder nå hatt høy produksjon for å tømme magasinene. Dette bidrar til å ta vare på mest mulig av vannet fra snøsmeltingen, men også dempe flomsituasjonen i elvene. Det må likevel påregnes smelteflommer over store deler av landet. Magasinene kan jo ikke bli mer enn fulle, og vannet finner da sin naturlige vei mot havet. NVE varsler i sine vårflomanalyser at det kan forventes stor vårflom i både Nord- og Sør-Norge denne våren. 

Styres av tilbud og etterspørsel 

Kraftmarkedet reagerer umiddelbart på slike situasjoner, som kalles våtår. I et kraftmarked hvor prisen settes ut fra tilbud og etterspørsel, vil prisene presses ned når tilbudssiden (kraftprodusentene) har mye energi på lager, som de må selge i markedet over en relativt kort tidsperiode. Dette er hovedårsaken til de lave kraftprisene denne våren. Snittprisen er til nå i år 12,8 øre per kilowatt time. Det er rekordlavt. Til sammenligning var snittprisen for samme periode i fjor 45,1. 

I tillegg til høy vannkraftproduksjon, har det også blåst mye denne vinteren. Dette bidrar til ytterligere økt produksjonsoverskudd, som igjen presser prisene nedover. 

Etterspørselen etter kraft er også preget av vinterværet, spesielt i Norge hvor vi bruker elektrisitet til oppvarming. En mild vinter i de mest folkerike områdene av landet, medfører lavere etterspørsel etter elektrisk kraft. Dette bidrar videre til lavere kraftpriser. 

Høyereliggende strøk har hatt en av de mest snørike vintrene på 100 år. Her fra dam Kvevotni i Lærdal.

Korona påvirker noe 

På toppen av det hele har koronapandemien bidratt til lavere etterspørsel etter kraft både i Norge og i Europa grunnet permitteringer og redusert drift av kraftkrevende industri og andre næringer. Effekten av dette er relativt marginal i Norge sammenlignet med effekten av den milde og våte vinteren. 

Dette betyr også at vi tror på en normalisering av kraftprisene i årene som kommer. Kraftmarkedet i sin natur tror alltid at neste år skal bli et normalår, både knyttet til produksjon og etterspørsel. Dette betyr også at prisene i årene som kommer er på «normale nivåer», ergo rundt 30 øre per kilowatt time. Dette er bærekraftige nivåer for forbrukerne, samtidig som det gir resultater i Østfold Energi som kan gi utbytte til våre offentlige eiere, som igjen kommer samfunnet og innbyggerne til gode.