Spørsmål og svar om datasenter på Hasle

Vi har samlet opp de spørsmålene som har kommet om datasenter-utviklingen på Hasle.

Mandag 15. juni var det informasjonsmøte om datasenter på Hasle. Du kan se streamingen på Facebook. Spørsmålene som kom i de to møtene og spørsmål vi har fått på e-post og andre kanaler, finner du oppsummert i denne artikkelen. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase og utredningene er ikke klare, men vi svarer ut det vi kan så langt det er mulig. Lurer du på noe mer? Send oss en e-post.

Arbeidsplasser og areal

DC Sarpsborg har fått kritikk fra deler av befolkningen for at antall arbeidsplasser vil bli betydelig lavere enn hva vi skisserer, fordi prosjektet ikke vil være tilstrekkelig stort målt i kvadratmeter med datahaller eller megawatt med effekt (strøm). Hvor stort vil området bli? 

Det totale planområdet er 1600 dekar, som kan gi rom for cirka 900 dekar regulert for datasenterutbygging. Det planlegges en full utbygging hvor bebygd grunnflate vil være 280.000 kvadratmeter, noe som gir en utbyggingsgrad på cirka 30 prosent. Til sammenligning vil Facebooks datasenter i Luleå få en grunnflate på 100.000 kvadratmeter, når byggetrinn 3 er ferdig utbygd (påbegynt våren 2020).  

Det fargede området viser planområdet. Det grønne feltet er buffersone og består av vegetasjon. Det lilla området er regulert til datasenterutbyggingen, og av dette arealet vil bygningsmassen være på om lag 30 prosent av området.

Hvor mange ansatte kan man regne med på senteret? 

En datasenterpark bygges i flere trinn. Våre anslag på antall arbeidsplasser på et fullt utbygd datasenter av denne størrelsen ligger på om lag 350-500 årsverk. Til forskjell fra andre datasenter i Norge satses det her i den såkalte hyperscale-kategorien, som er i 30-50 ganger større målt i areal og energiforbruk. Derfor finnes det ikke relevant sammenligningsgrunnlag av denne størrelsen i Norge. Det nærmeste sammenlignbare datasenteret er Facebooks anlegget i Luleå, hvor det per nå før byggetrinn tre, er 350 direkte ansatte og 1500 arbeidsplasser med tilknytning til datasenteret. Datasenteret i Luleå vil etter byggetrinn 3 være omtrent 1/3 av størrelsen til DC Sarpsborg fullt utbygget. Se video om datasenteret i Luleå og arbeidsplasser. Se video om Luleå og tredje byggetrinn

Med bakgrunn i kritikken om at DC Sarpsborgs prosjekt gir for liten grunnflate med datahaller, er det reist bekymring for ytterligere utbygging mot Varteig: Hvordan ønsker Sarpsborg kommune at Varteig skal se ut om 10 år? 

DC Sarpsborg skal ikke utvide planområdet mot Varteig eller i andre retninger. Det regulerte området vil gi mulighet for datahaller med en total grunnflate på 280. 000 kvadratmeter, og vil være mer enn tilstrekkelig for de ambisjoner DC Sarpsborg har for et hyperscale datasenter. Til sammenligning hadde verdens tredje største datasenter i 2019 en grunnflate på ca 150. 000 kvadratmeter (USA), mens verdens aller største datasenter har en grunnflate på ca 550. 000 kvadratmeter (Kina). Av verdens om lag 500 hyperscale datasentere, vil DC Sarpsborg med full utbygging ligge helt i toppsjiktet når det gjelder størrelse.  
 

Hva er motivasjonen for å legge dette nærmere enn 200 meter fra nærmeste bolighus?  

Datasenteret vil primært bli konsentrert i den nordlige delen av det regulerte området, hvor det er større avstander til nærmeste bebyggelse.  Planarbeidet er fortsatt i en tidlig fase og detaljplanlegging gjenstår hvor det vil tas hensyn til de krav som stilles til de berørte naboene. Motivasjonen er å gjøre prosjektet så godt som mulig for alle parter. 

Kan det lilla feltet trekkes lenger østover, og hva er planlagt i området sør for kraftlinja?  

Detaljene innenfor planområdet er ikke klare og vi vil se hva som er mulig. Prosjektet vil gjøre sitt ytterste for å maksimere buffersonen mot nærmeste bebyggelse. Vi har nylig gått i gang med å modellere terrenget, for å finne ut av hvor det er hensiktsmessig å plassere bygg, veier og øvrig infrastruktur. 
 

Datasenter er opptatt av sikkerhet. Hva tenker DC Sarpsborg på når det er snakk om buffersone, og er en inngjerding hensiktsmessig for dem som bygger ut? 

Buffersone er grøntareal og består primært av skog. Et sikkerhetsgjerde vil gå rundt det bebygde området, mens buffersonen vil være fullt tilgjengelig for allmenn ferdsel. 
 

Vil dette bremse enhver annen utbygging på Hasle-området, slik som boligutvikling? Låser kommunen dette, og over hvor land tid? 

Sarpsborg kommune har vært tydelig på at dette området kan reguleres til datasenteraktivitet og kun dette.  Sarpsborg kommune gir ikke anledning til at området kan benyttes til boligtomter eller annen næringsaktivitet, selv om DC Sarpsborg ikke skulle bli noe av. Arealet blir i så måte ikke bundet opp, da det vil forbli LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområder), frem til en eventuell datasenterutbygging. 

Er det laget noen plantegninger dere kan dele med oss? 

Skisser over plassering av datasenteret i planområdet vil bli ferdigstilt over sommeren. 
 
Tenker man seg anlegg over eller under bakken? 

Prosjektet skal realiseres på bakkenivå. 

Hva skal utredes og hvem gjør dette arbeidet?  

Alle konsekvensutredningene gjøres av Sweco i konsekvensutredningsprogrammet som pågår nå.  På vegne av DC Sarpsborg utfører Sweco grundige, faglige, konsekvensutredninger. Disse er:  

  • natur og naturmangfold,  
  • landskapsbilde,  
  • naturressurser,  
  • kulturminner og kulturmiljøer, 
  •  friluftsliv og nærmiljø,  
  • trafikk,  
  • klima, energi og miljøkonsekvenser,  
  • barn og unges oppvekstvilkår og 
  • folkehelse. 

Sweco gjør ingen vekting mellom ulike temaene. Det blir opp til planmyndigheten å vurdere om fordelene ved prosjektet overgår ulempene. Disse vurderingene skjer først når kommunen behandler områdereguleringen. 

Hva slags arbeidsplasser blir det her? 

I en verden hvor arbeidsplasser automatiseres bort i et stadig raskere tempo, er det vanskelig å spå hva slags type jobber som vil være aktuelle fem eller ti år frem i tid. Dette gjelder alle næringer. Det vi vet i dag fra datasenterdrift andre steder er at tilgang på teknologisk kompetanse er viktig, i tillegg til øvrige servicefunksjoner. På datasenteret i Luleå har man høykompetente ansatte på flere områder, og tilknytningen til universitet og industri fremheves som styrker.   

Hva er motivasjonen for å etablere et datasenter når kommunen sier at de ikke skal tjene penger? 

Kommunen har vedtatt ny samfunnsplan der de ønsker å skaffe flere arbeidsplasser til Sarpsborg. Østfoldregionen har også hatt et prosjekt om å skaffe arbeidsplasser.  Sarpsborg har for få arbeidsplasser og for mye utpendling. Flere relevante arbeidsplasser styrker også mulighetene for å få “talentene” hjem til Sarpsborg.  

Trafikk

Hvilke konsekvenser får prosjektet for Nipaveien? 

Nipaveien vil bli uberørt av tiltaket, men krysse ny adkomstvei til datasenterområdet. De som i dag benytter Nipaveien for å komme til og fra sine eiendommer,  vil få to adkomstveier. Det må legges til rette for at de som jobber ved datasenteret ikke belaster Nipaveien. 

Hva blir konsekvensen tilknyttet trafikk når det utvikles et datasenter på Hasle, og hvordan stiller kommunen seg til å utvikle sykkelsti og ny vei på denne strekningen?  

I konsekvensutredningen som Sweco nå gjennomfører er trafikk eget tema, og resultatene av arbeidet vil foreligge til høsten. Med bakgrunn i et innbyggerinitiativ har Sarpsborg kommune igangsatt arbeidet med å regulere gang- og sykkelsti fra Hafslund til Hasle. Dette er et arbeid som utføres uavhengig av datasenterprosjektet.  
 
Hvorfor skal man benytte en allerede overbelastet vei, med barn og skoletrafikk, når vi kunne brukt en vei mellom Varteig kirke og Hasle? Det er ca. 2.000 m ut til annen vei. 

Det er de skisserte tilkomstveiene som er inkludert i konsekvensutredningen i denne omgang.

Støy 

Er stråling en del av konsekvensutredningen? 

Vann, luft, lysforurensing, og klima er en del av konsekvensutredningen, og vi er fra tidligere ikke kjent med at et datasenter avgir skadelig stråling. Likevel, på bakgrunn av innspill fra folkemøtet 15. juni, kommer Sweco til å gjøre en vurdering på om elektromagnetisk stråling skal være en del av dette arbeidet.  

Hvordan blir støynivået i lokalmiljøet? 

Et eventuelt datasenter vil ikke gis anledning til å forårsake støy som overgår anbefalte støygrenser i bebygget område. Tiltak for å sikre dette er blant annet at infrastruktur som støyer vil bli lagt lengst vekk fra bebyggelsen. Videre planlegges det vannkjøling med kjølevann fra Glomma, som vil redusere støynivået. Hvordan datasenteret ventes å påvirke støynivået, eksempelvis gjennom økt veitrafikk, vet vi mer om når Sweco sin konsekvensutredning er klar i august/september.   

Hasle trafo er allerede en støykilde. Er det tenkt å bygge en sekundærstasjon, og hvordan vil en utbygging påvirke støybildet for naboer? 

Første fase av prosjektet vil benytte ledig kapasitet. For å dekke videre vekst er det behov for økt transformatorkapasitet på Hasle trafo. Hvorvidt utbyggingen gjøres i direkte tilknytning til hovednettet (420 kV), eller en sekundærstasjon, undersøker vi sammen med Elvia og Statnett. Når mulighetsrommet er kartlagt, vil nettutvidelsen gjennomgå egne konsekvensutredninger hvor lokalmiljø og støy er to av flere teamer som må behandles.  Det forutsettes at vurderingene knyttet til støy gjøres med ulike vindretninger. 

Er det planlagt for redundans og bruk av strømaggregat? 

DC Sarpsborg har ikke tatt valg knyttet til valg av nødstrømsløsning ennå. Redundans utenom nødstrøm er tenkt løst gjennom parallelle kabelsett fra Hasle trafo. Disse kablene er planlagt lagt i bakken, og ikke hengende i luftstrekk, og vil ikke medføre økt støy.  

Natur og nærmiljø

På sydsiden av Nipaveien ligger en myr. Der er det tenkt en tilførselsvei. Har ikke den myra verdi?  

Myrene i området vil bli kartlagt i konsekvensutredningen. Det er allerede nå kjent at det er flere myrer innenfor planområdet og at disse har ulik verdi. Myrene nord i området er ivaretatt ved å tilpasse planområdet, og så langt det er mulig planlegger vi for å unngå å bygge i myr det ikke allerede er gravd i. 

 
Hvordan skal dere kartlegge hvor, og i hvilken utstrekning skogen blir brukt? Får dere en oversikt over hvor mange som bruker skogen, og hvilke helsemessige konsekvenser dette vil medføre

SWECO er allerede i gang med å undersøke dette, og det er ingen tvil om at skogen blir flittig brukt. For en mer detaljert kartlegging, vil det bli holdt en workshop hvor befolkningen vil få anledning til å komme med innspill til temaet, og hvor eventuelt nye stier kan etableres for å bøte på at andre forsvinner. Invitasjon til workshopen vil komme når vi har neste revisjon av plankartet klart. 

 
Er dyrelivet i området også blitt tatt i betraktning? Jeg går daglig i området og ser både salamandere og hakkespett. Jeg mener begge artene er fredet og bør ivaretas. 

Natur og naturmangfold er et av de teamene som blir vurdert i konsekvensutredningsprogrammet. Dersom man eksempelvis finner truede arter i spesifikke habitater på området, vil det i utgangspunktet tale negativt for prosjektet.  

Andre spørsmål 

Å blande bolig og næring: Hvilken betydning får det for oss som bor her. Vil verdien på våre boliger synke? 

Erfaringer fra lignende prosjekter viser det motsatte. Attraktive arbeidsplasser gir høyere boligpriser, som blant annet eksempler fra områder rundt Gardermoen viser.  
Dette forutsetter at man bevarer gode boforhold, noe som også en forutsetning for å realisere prosjektet. 

Har Varteig Vestre grunneierlag og nedre Glomma elvelag vært involvert? 

Alle berørte parter vil bli involvert underveis i prosessen. Vi er foreløpig i en tidlig fase og har så langt hatt fokus på dialog med grunneiere og folkemøter med berørte naboer. Det vanlige er å involvere når planprogrammet er på høring. Kommunen har fra start praktisert en tidligere medvirkning enn det som er pålagt, men det innebærer også at alle fakta og detaljer ennå ikke er tilgjengelig ennå.  

Vi har trafoen på den ene siden. Hver gang det er militærøvelse passes det ekstra på trafoen. Hvordan skal det være når et DC kommer? Hvorfor kan dere ikke etablere datasenter på et industriområde? 

Militærøvelser har man over hele landet og en viktig del av samfunnsberedskapen i Norge. Når det er sagt er hvilke områder som er prioritert for beskyttelse er det utenfor DC Sarpsborgs myndighet. Det er gjort en vurdering av samtlige aktuelle lokasjoner i Østfold, og Hasle utmerker seg som det optimale. Det handler om areal, tilgang på vannkjøling, strøm og fiber. 

Er det tenkt eiendomsskatt slik at vi får noe tilbake til vårt område? 

Eiendomsskatten fortsetter kommunen med. Å generere arbeidsplasser til kommunen har vært motivasjonen til Sarpsborg kommune fra start. 

Har kommunen noen formening om hva inntekten for kommunen vil bli?  

Arbeidsplasser er det som er inngangen til kommunen. Kommunen ønsker alle type arbeidsplasser – som tiltrekker seg arbeidskraft med et bredt spekter av utdannelsesbakgrunn. Skal man først gjennomføre et slikt prosjekt, bør det være av en viss størrelse, slik at det genererer betydelig antall arbeidsplasser. 

Samarbeider dere med andre aktører som har erfaring med datasentere?
Cowi, som er rådgivende ingeniør i dette prosjektet, har erfaring fra tilsvarende prosjekter i utlandet. I tillegg har vi vært i dialog med flere mindre aktører i Norge for å lytte til deres erfaringer.

Har dere vært i kontakt med aktuelle kjøpere av prosjektet?
Gjennom dialog med aktører som selger datasenter-tomter på det internasjonale markedet, vet vi at interessen for datasenter-tomter i Norge er stor. Men prosjektet er i for tidlig fase til at vi eller disse aktørene er i direkte dialog med kjøpere nå.

For mer informasjon ta kontakt

Jan Fredrik Häger

Prosjektleder

403 00 043

jfh@ostfoldenergi.no